Hva er forskjellen på grunnforskning og anvendt forskning i kjemi?
Et enkelt svar er dette:
Grunnforskning er å lete etter noe nytt.
Anvendt forskning er å lete etter noe nyttig.
Grunnforskning i kjemi kan være å lage et nytt stoff eller en ny metode for å lage et kjent stoff. Det kan være å måle en bestemt egenskap av et stoff mer nøyaktig enn tidligere. Det kan være å bestemme strukturen av et stoff ved en eller flere temperaturer eller trykk. Det kan være å studere hvordan og hvor fort forskjellige stoffer reagerer med hverandre ved forskjellige temperaturer og trykk. Det kan være å utvikle en enklere, mer nøyaktig analysemetode. Det kan også være å lage en ny teori. Forskningen bygger på hva man vet fra før og hva man tror kan skje. Forskningen er gjerne drevet av nysjerrighet av en eller noen få forskere.
Anvendt forskning i kjemi har et bestemt mål som kan være formulert av andre. Det kan være å fremstille et stoff billigere, fra andre råstoff eller med mindre miljøbelastning. Det kan være å bestemme fordelingen av forskjellige syntetiske stoffer i naturen. Forskningen foregår i et samarbeid mellom mange og innen en bestemt økonomisk ramme.
Det er ikke slik at anvendt forskning alltid bygger på resultatene av grunnforskning. Anvendt forskning kan også gi ny kunnskap, og grunnforskning kan lede til nye anvendelser. De to former for forskning foregår etter forskjellige tradisjoner: grunnforskning gjerne koblet til undervisning i et universitet og anvendt forskning i en bedrift koblet til produksjon.
Enig eller uenig?
FN har utropt 2011 til Det internasjonale kjemiåret. Dette er kjemiårets blogg.
En definisjon som jeg satte veldig stor pris på og som kanskje har større politisk innflytetelse, samtidig som det er stor grad av sannhet i definisjonen er (best på engelsk):
SvarSlettThere are two kinds of research: Applied research and not yet applied research
Otto Bastiansen argumenterte i 1981 med at ikke noe var mer anvendbar enn grunnforskning slik du skriver her. Jeg, og mange andre, har mine tvil om at denne lineære modellen holder: først grunnforskning og så anvendt forskning. Men det får så være. Hva man bør være bekymret for er troen på at alle spørsmål lar seg løse med mer forskning. Les Tora Aaslands kronikk om de de store spørsmålene i Aftenposten 23.12.2010. Jeg tror det kastes bort mye penger i forsøk på å løse slike spørsmål. Kunsten er å finne frem til de spørsmålene som akkurat i dag kan løses med forskning. Hvem evner det? Forskere eller politikere?
SvarSlett