En kvinnes bidrag til kjemien

Ett av målene for Kjemiåret 2011 er å synliggjøre kvinners bidrag til kjemien. Den mest berømte kvinnelige kjemiker er Marie Sklodowska Curie (1867-1934). Hun hadde fødselsdag 7. november, og den dagen i år vil hun bli feiret i Oslo bl.a. med et symposium i Gamle festsal i Domus Academica.

I påvente av det møtet kan jeg gjøre oppmerksom på en bok som nylig ble publisert: European Women in Chemistry utgitt på Wiley og innkjøpt til biblioteket på Kjemisk institutt. I boken blir 54 kvinner presentert, men dessverre ingen norske. Vår mest berømte kvinnelige kjemiker er Ellen Gleditsch (1879-1968) som arbeidet sammen med Marie Curie i noen år. Om henne er det nylig skrevet en artikkel av Trine Nickelsen i jubileumsutgaven av forskningsmagasinet Apollon 3/2011. Jubileumsutgaven distributeres sammen med dagens Aftenpost så den vil få en vid lesekrets.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på et hjemmeintervju med fru Curie publisert i 8. årgang av Urd 1/1904. Bildet er fra artikkelen.
Intervjuet ble foretatt av Erik Lie som blir møtt i døren av fru Curie etter å ha ringt på. Han tror først at hun er piken, gir henne sitt kort, men hun svarer, med en lett fremmed aksent at hun er selv Fru Curie. "De brune Øine spiller saa levende og intelligente, som de kun gjør det der, hvor de gir Udtryk for noget mere end Hus- og Kjøkkenanliggender. - Det er vel Nobelpræmien - ? spør hun leende, i det hun peger hen paa en Stol." Hun forteller Lie om sitt liv og avslutter med å fortelle at hun nå er lærerinne på Ecole normal supérieure i Sèvres, og det vil hun fortsette med. Hun sier at "Nobelpræmien kommer godt med for De maa vide at de Penge kunde ikke falde heldigere. Det har kostet os store Udlæg at drive vore Eksperimenter - og vi har ikke havt Rigdom at øse af, det kan jeg forsikre Dem!"

På spørsmål fra journalisten forteller hun om bakgrunnen for arbeidet hun og mannen har gjort. Til slutt spør Lie: Var det ikke underligt for Dem som ung Dame at give sig af med at dyrke videnskabelige Studier her i Frankrige, hvor man jo ikke er vant til, at Damer..
- Husk at jeg er Polakinde, svarede hun. Vi er vant til at gjøre, hvad vi vil. Og saa traf jeg hurtig min Mand, som hjalp mig i et og alt."

Intervjuet er datert desember 1903. Da var Marie 36 år og datteren Irène 6 år. Det var ennå 3 år til mannen Pierre dør, og 8 år til hun ble tildelt Nobelprisen i kjemi.

Hvem var journalisten, Erik Lie, som den gang var 35 år? Han var sønn av forfatteren Jonas Lie (1833-1908) og far til politiministeren under krigen Jonas Lie (1899-1945).
Bjørn

Quizlet som pugge-hjelp

Det er ikke til å komme bort fra at noe faglig kunnskap, kanskje særlig i realfag, er puggstoff. I en digitalisert verden med åpne nett og pc til alle tenker man kanskje at det er avleggs, fordi all nødvendig informasjon finnes noen få tastetrykk unna. Men slik er det ikke. Ikke helt. JA, man kan finne alt mulig på internett. Men det er to viktige grunner til at man må ha en del basiskunnskap inni hodet:

1. Tid. Det tar mye mer tid å lete etter hva det nå var He var for noe igjen, enn å huske at det er helium.
2. Forståelse. Dersom ikke basiskunnskapen ("puggstoffet") er på plass, kan man ikke bruke det til å bygge forståelse i faget. Forståelse er omfattende. Det å forstå en kjemisk reaksjon innebærer at man har skjønt hva kjemiske bindinger er. For å forstå det, må man vite hvordan atomet er bygget opp. Dernest må man ha et minimum av kunnskap om balansering, for å kunne finne tallene man trenger i utregninger. Og utregningene må man kunne for å for eksempel avgjøre mengdeforhold i en reaksjon.

Elever som starter med kjemi spør meg ofte om de må pugge periodesystemet. Og jeg forteller dem at nei, det er helt unødvendig. Men likevel er det en del ting som bør sitte. Blant annet de kjemiske symbolene og navn på grunnstoffene. Hvis man må slå opp det hver gang blir det utrolig tidkrevende, og alt for lett å gjøre feil. Atommasser, atomnummer osv derimot, det har vi periodesystemet til - vårt viktigste verktøy i kjemi.

Da Bjørn Helge Græsli var og holdt foredrag for oss på planleggingsdagen før elevene kom, nevnte han Quizlet som et verktøy til gloselæring. Og jeg tenkte umiddelbart at dette var noe for slik puggstoffinnlæring som kjemi kan være.

I dag satte vi ideen ut i livet. Jeg opprettet en konto og en gruppe, og startet et sett med "flashcards" (hva heter egentlig det på norsk?), for å bli litt kjent med verktøyet. En epost til support ga meg svar på at man ikke kan være flere som redigerer samtidig. Så hvordan får man da effektivt lagt inn 100 grunnstoffer? Jo, man lager et samskrivingsnotat på samskrive.ndla.no, og ber hver elev skrive inn 5 symboler + navn, med semikolon mellom. Ett stoff per linje. I løpet av 3-4 minutter har man 100 grunnstoffer med navn og symbol, som så kan kopieres inn til import-vindu på Quizlet.

Vips :)

De siste 10 minuttene satt elevene mine og spilte space race med grunnstoffer...

Settet vi laget finner du her. Det er redigert litt etter timen, det skjedde noe i importeringen (tror det var et mellomrom i en linje et sted som skapte trøbbel). Jeg har også redusert til de første 50 grunnstoffene, det er mer enn nok. Skal sortere litt til senere, noen av de vi bruker mye mangler enda, som f.eks. gull.

Verdt å vite: Kjemi - 4

Hydrokarboner
I den forrige artikkelen (Verdt å vite: Kjemi - 3) finner du en populær beskrivelse av kjemiske elektronpar-bindinger (enkel, dobbel og trippel). I denne artikkelen skal jeg beskrive en stor gruppe organiske molekyler: Hydrokarboner. Dette er molekyler som bare inneholder karbon(C)- og hydrogen(H)- atomer. Her finner du også en forklaring på de fundamentale begrepene isomer og konformer samt en beskrivelse av molekylenes geometri ("arkitektur"). Nordmannen Odd Hassel fikk Nobelprisen i kjemi for sine studier av molekylers ulike konformere.

Kjemihistorie - Artikkel 15

Ammoniumnitrat
Vi møter ofte ordet ammoniumnitrat i forbindelse med eksplosjoner utført av terrorbombere, - senest da regjeringskvartalet i Oslo ble kraftig ødelagt av en bombe laget av ammoniumnitrat. Hva er dette stoffet? Hvorfor blir det så ofte brukt som sprengstoff? Stoffet har en dramatisk historie som jeg beretter i denne artikkelen.

Og så var vi i gang igjen!

Første uke med elever er snart over. Bare en klasse igjen jeg ikke har møtt enda, det er nye VG1-elever jeg skal ha i matematikk 1T. Ellers blir det matematikk R1 og kjemi1 med en del elever jeg hadde i fjor og en del nye.
Naturfagsrommene er fyllt opp med masse nytt utstyr, og enda står det kartong på kartong og venter på å bli pakket opp. Siden vi nå en gang er en ny, moderne og feiende flott skole, har vi også våget oss på en database (i Access) over alt utstyret. Spent på hvordan det vil fungere over tid, men tanken er veldig god. Det gir en unik oversikt. Eller... muligheten til det i alle fall...
Blant de ca 180 elevene på VG2 er det rundt 60 som har valgt kjemi, og de er nå fordelt på 3 grupper. Vi har "bare" én dedikert kjemisal, og den er glimrende innredet til laboratoriearbeid med opp til 16 elever, ikke så glimrende til tavlebasert undervisning (det blir jo det òg), og det kan bli litt problematisk å gjennomføre en del øvelser med 20. Så jeg tenker det blir litt deling av gruppene da. Veldig spent på dette også.
Men altså, den første uken med kjemi er over, og den har bestått av mengder av informasjon, og i dag nesten en times forelesning om kjemihistorie. Jeg liker å innlede med litt bakgrunn for hvordan man har tenkt seg at verden er bygget opp, og det er greit å starte med noe elevene ikke trenger å pugge. Det blir det jammen nok av i løpet av dette året! Vi begynner i gamle Hellas med filosofene, og ender opp med forrige århundres atommodeller med en liten svipptur innom kvarker til slutt. Der får fysikken overta. Jeg forsøker å få frem min fascinasjon over hva gamle grekere klarte å tenke seg til. Demokrit som flere hundre år før Kristus lanserte atomet som byggestein, når det faktisk ikke ble påvist før over 2000 år senere.
Neste uke går vi løs på elektronkonfigurasjon og periodesystem. I første omgang uten orbitaler, skallmodell for de første 20 grunnstoffene + oktettregelen er tilstrekkelig forklaringsmodell for det vi skal lære i kjemi1. Det i seg selv er også noe å lære: det å bruke en modell som er nøyaktig nok, men uten unødvendige detaljer. En som passer til formålet. Og når formålet er grove forklaringer på de viktigste bindingstypene, bruker vi oktettregelen. Og så nevner jeg vanligvis i en bisetning at det finnes unntak, men at vi må holde oss på et overkommelig nivå inntil videre.

Elevene fikk også litt informasjon om kjemiåret, og "gulrot" i form av seminar på UiB allerede om et par uker der vi har meldt dem på 8 spennende foredrag om kjemi. I neste runde skal de alle få lage postere/plakater til å henge opp rundt omkring på skolen for å spre informasjon om kjemi til medelever og besøkende senere i høst. Spent på det også, jeg!

Verdt å vite: Kjemi - 3

Organiske molekyler
I flere artikler har jeg fortalt om grunnstoffene (atomer) og deres strukturer. Vi sier ofte at "alt består av atomer". Det er riktig at molekylene er sammensatt av atomer. Vi har ca. 100 ulike atomer, men det finnes millioner av ulike molekyler! Så det er like riktig å si at "alt stoff består av molekyler". Det er molekyler som er aktørene i de fundamentale livsprosessene. Molekyler er også viktige som materialer vi bruker, slik som plaststoffer, -ja alt vi kommer i kontakt med i naturen og i vår industrialiserte verden. Denne artikkelen er en introduksjon til senere artikler om ulike typer molekyler: hydrokarboner, karbohydrater.......
(se neste artikkel: "Verdt å vite: Kjemi - 4")