Molekylet Oksygen
Ofte sies det at gassen oksygen er den viktigste på jorda. Hvorfor er en slik påstand rimelig? Det skal jeg svare på i denne artikkelen.
FN har utropt 2011 til Det internasjonale kjemiåret. Dette er kjemiårets blogg.
tirsdag 29. november 2011
Verdt å vite: Kjemi - 28
NIKKEL, KOBBER og KOBOLT
For ca. 1.85 milliarder år siden traff en stor asteroide området Sudburry i Canada. I dag finner man store mengder nikkel, jern, kobber, kobolt, platina samt andre tunge metaller i kraterområdet etter meteoritten. Det er fra gruvene i Sudburry at malmen til nikkelverket i Kristiansand kommer. Her er berettningen om malm fra Sudburry, og hvordan metallene nikkel, kobber og kobolt fremstilles.
For ca. 1.85 milliarder år siden traff en stor asteroide området Sudburry i Canada. I dag finner man store mengder nikkel, jern, kobber, kobolt, platina samt andre tunge metaller i kraterområdet etter meteoritten. Det er fra gruvene i Sudburry at malmen til nikkelverket i Kristiansand kommer. Her er berettningen om malm fra Sudburry, og hvordan metallene nikkel, kobber og kobolt fremstilles.
fredag 18. november 2011
Verdt å vite: Kjemi - 27
VULKANSKE GASSER
Vulkanutbrudd kan frigjøre enorme gassmengder. Gassene er oppløst i magmaen under høgt trykk. Når magma slipper ut som lava, ved lavt trykk, blir gassene satt fri. I denne artikkelen gjør jeg rede for hvilke gasser det er tale om, og deres virkninger på klima og miljø.
Vulkanutbrudd kan frigjøre enorme gassmengder. Gassene er oppløst i magmaen under høgt trykk. Når magma slipper ut som lava, ved lavt trykk, blir gassene satt fri. I denne artikkelen gjør jeg rede for hvilke gasser det er tale om, og deres virkninger på klima og miljø.
mandag 14. november 2011
Boktips for kjemispirer
Tidligere i høst fikk jeg en veldig hyggelig forespørsel fra ansvarlig redaktør i Apollon, Trine Nickelsen. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive en anmeldelse av boka "En cocktail av kjemikalier" av Svein Stølen. Og det ville jeg jo gjerne! Jeg liker å lese, særlig populærvitenskap, og jeg liker å skrive.
Anmeldelsen ble publisert i nr 4/11, og jeg har fått tillatelse til å legge den ut på nett i etterkant. Nå ble den ganske lang (oppdraget sa 4000 tegn), så her følger en forkortet versjon:
Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken "En cocktail av kjemikalier" ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.
Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.
Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i "barnelærdom" for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.
Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens "klistre-evne" under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?
Anmeldelsen ble publisert i nr 4/11, og jeg har fått tillatelse til å legge den ut på nett i etterkant. Nå ble den ganske lang (oppdraget sa 4000 tegn), så her følger en forkortet versjon:
Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken "En cocktail av kjemikalier" ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.
Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.
Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i "barnelærdom" for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.
Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens "klistre-evne" under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?
Verdt å vite: Kjemi - 26
IS-STEIN KRYOLITT
Mineralet kryolitt har spilt en viktig rolle ved fremstillingen av aluminium. Mineralet er gjennomskinnelig og ser ut som is. En gang var det store forekomster av kryolitt på Grønland, men nå er det slutt. Her er historien om dette sjeldne mineralet.
Mineralet kryolitt har spilt en viktig rolle ved fremstillingen av aluminium. Mineralet er gjennomskinnelig og ser ut som is. En gang var det store forekomster av kryolitt på Grønland, men nå er det slutt. Her er historien om dette sjeldne mineralet.
fredag 11. november 2011
Verdt å vite: Kjemi - 25
Verdensomspennende kjemisk ødeleggelse
For ca.250 millioner år siden ble 90% av alle livsformer i havet og 70% av alt liv på jordas overflate utryddet. Hva var det som skjedde? I denne artikkelen gjør jeg rede for de kjemiske, geologiske og biologiske forholdene i forbindelse med den største masseutryddelsen i jordas historie.
For ca.250 millioner år siden ble 90% av alle livsformer i havet og 70% av alt liv på jordas overflate utryddet. Hva var det som skjedde? I denne artikkelen gjør jeg rede for de kjemiske, geologiske og biologiske forholdene i forbindelse med den største masseutryddelsen i jordas historie.
Verdt å vite: Kjemi - 24
Hvor mye is og vann finnes det?
Frosset vann-is av H2O- finnes overalt i solsystemet, fra den innerste planeten Merkur nær sola, til Oort skyen hvor det finnes et enormt antall kometer. Denne artikkelen handler om hvor man finner is og vann på jorda og i andre deler av vårt solsystem.
Frosset vann-is av H2O- finnes overalt i solsystemet, fra den innerste planeten Merkur nær sola, til Oort skyen hvor det finnes et enormt antall kometer. Denne artikkelen handler om hvor man finner is og vann på jorda og i andre deler av vårt solsystem.
onsdag 9. november 2011
Verdt å vite: Kjemi - 23
Is ved Ekstreme Trykk
Det finnes hele 15 ulike former for is! Disse har ulik indre krystallstruktur og tetthet avhengig av trykk og temperatur. I denne artikkelen gjør jeg rede for disse formene, og hvorfor det er viktig når vi skal forstå forhold i andre deler av solsystemet. For romfartsorganisasjonen NASA er dette et viktig forskningsområde.
Det finnes hele 15 ulike former for is! Disse har ulik indre krystallstruktur og tetthet avhengig av trykk og temperatur. I denne artikkelen gjør jeg rede for disse formene, og hvorfor det er viktig når vi skal forstå forhold i andre deler av solsystemet. For romfartsorganisasjonen NASA er dette et viktig forskningsområde.
Verdt å vite: Kjemi - 22
Molekyler i verdensrommet
Det interstellare rommet ble betraktet som et vakuum inntil for ca.50 år siden. Men ved hjelp av moderne spektroskopiske metoder er det nå kjent at en lang rekke molekyler og ioner eksisterer i dette området mellom stjernene. Stadig nye blir observert. Dette er tema for denne artikkelen.
mandag 7. november 2011
Verdt å vite:Kjemi - 21
Kjemiske forutsetninger
Denne beretningen kombinerer kjemiske og biologiske forutsetninger for liv ved ekstreme forhold. De biologiske aktørene er ekstremofile arkebakterier av flere ulike typer. Arkebakterier lever ofte under ekstreme forhold. Vi finner dem i oljereservoarer, ved hydrotermale kilder på havbunnen, i saltsjøer og under havbunnen, men også dypt nede i fjellet. Når vi leter etter liv andre steder i planetsystemet er det arkebakterier vi kan vente å finne under betingelser som vi allerede kjenner til her på jorda.
Denne beretningen kombinerer kjemiske og biologiske forutsetninger for liv ved ekstreme forhold. De biologiske aktørene er ekstremofile arkebakterier av flere ulike typer. Arkebakterier lever ofte under ekstreme forhold. Vi finner dem i oljereservoarer, ved hydrotermale kilder på havbunnen, i saltsjøer og under havbunnen, men også dypt nede i fjellet. Når vi leter etter liv andre steder i planetsystemet er det arkebakterier vi kan vente å finne under betingelser som vi allerede kjenner til her på jorda.
torsdag 3. november 2011
Verdt å vite: Kjemi - 20
Kull Gjennom Tidene
En beskrivelse av grunnstoffet karbon, og hvordan de ulike formene finnes i naturen, finner du i forrige "Verdt å vite: Kjemi-19". I denne artikkelen handler det om kull (brunkull, steinkull, antrasitt,…) og den enorme betydningen kull har hatt for utviklingen av moderne samfunn. Kull på jorda er resultatet av tidligere tiders solstråling som ble lagret i planter og trær. Kull er altså fossilt brensel. Ved forbrenning av 1 kilo kull dannes ca.3.7 kilo karbondioksid, som er en uønsket klimagass.
En beskrivelse av grunnstoffet karbon, og hvordan de ulike formene finnes i naturen, finner du i forrige "Verdt å vite: Kjemi-19". I denne artikkelen handler det om kull (brunkull, steinkull, antrasitt,…) og den enorme betydningen kull har hatt for utviklingen av moderne samfunn. Kull på jorda er resultatet av tidligere tiders solstråling som ble lagret i planter og trær. Kull er altså fossilt brensel. Ved forbrenning av 1 kilo kull dannes ca.3.7 kilo karbondioksid, som er en uønsket klimagass.
Verdt å vite: Kjemi - 14
Flytende krystaller
Et rent stoff kan eksistere som krystall, væske eller gass, avhengig av trykk og temperatur. Når et fast stoff smelter skjer det vanligvis ved en temperatur som er karakteristisk for stoffets krystaller. Men i 1888 ble det oppdaget at et stoff kan ha to smeltepunkter. Slike stoffer kalles flytende krystaller. De er ganske vanlige i biologisk sammenheng, og de har mange praktiske anvendelser i vårt moderne samfunn, eksempelvis i TV-flatskjermer.
Et rent stoff kan eksistere som krystall, væske eller gass, avhengig av trykk og temperatur. Når et fast stoff smelter skjer det vanligvis ved en temperatur som er karakteristisk for stoffets krystaller. Men i 1888 ble det oppdaget at et stoff kan ha to smeltepunkter. Slike stoffer kalles flytende krystaller. De er ganske vanlige i biologisk sammenheng, og de har mange praktiske anvendelser i vårt moderne samfunn, eksempelvis i TV-flatskjermer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)