Mange på Kjemisk institutt i Oslo var sterkt kritiske til programmene i serien "Ikke gjør dette hjemme" på NRK. I et program i januar ble det vist hvordan man kunne lage en bombe av kunstgjødsel og diesel som de tente med dynamitt. Det er omtrent samme blanding sannsynligvis terroristen i Oslo brukte 22. juli. Men ingen bør påstå at Breivik var inspirert av dette TV-programmet. Oppskriften fantes allerede på nettet.
Oppskriften står i hovedtrekk også i Store norske leksikon. Det eneste man må vite er at hovedingrediensen er ammoniumnitrat som i leksikonet gis forkortelsen AN: "Porøse AN-korn (såkalte «prills») kan suge opp olje. 6 % olje gir oksygenbalanse og sprengstoffet ANFO (fra ammonium nitrate/fuel oil). Dette er svært håndteringssikkert og kan fremstilles på bruksstedet. Men initieringen krever spesielle forsterkerladninger." Også tilsetning av aluminiumpulver er nevnt.
Når vi underviser om nitrater forteller vi historien om Birkeland og Eyde, og hvor viktig deres Norgessalpeter var for matproduksjonen. Men i fremtiden bør vi understreke at 75 % av svartkrutt er kaliumnitrat, og ofte var mengden nitrat tilgjengelig den begrensende faktor for de krigførende. Og Haber-Bosch-prosessen ble utviklet i Tyskland rett før første verdenskrig
Jeg tror ikke det er kunnskaper i kjemi som inspirer til farlige eksperimenter i hjemmene. Vi kan heller være forbauset over at vi nesten aldri hører at noen av elevene/studentene har prøvet seg. De eneste unntakene har med hjemmelaget fyrverkeri å gjøre eller uvettig bruk av innkjøpt fyrverkeri.
Bjørn
FN har utropt 2011 til Det internasjonale kjemiåret. Dette er kjemiårets blogg.
søndag 31. juli 2011
torsdag 21. juli 2011
Verdt å vite: Kjemi - 2
Sjeldne jordarter
Kina begrenser eksporten av sjeldne jordarter! Slike overskrifter finner vi i aviser verden over. Kina har mer enn 37% av alle forekomster, og landet står for mer enn 95% av produksjonen i verden. Men hva er nå egentlig sjeldne jordarter? Hvorfor er de så viktige for vår moderne verden?
Kina begrenser eksporten av sjeldne jordarter! Slike overskrifter finner vi i aviser verden over. Kina har mer enn 37% av alle forekomster, og landet står for mer enn 95% av produksjonen i verden. Men hva er nå egentlig sjeldne jordarter? Hvorfor er de så viktige for vår moderne verden?
mandag 18. juli 2011
Verdt å vite: Kjemi - 1
Stoff i ulike tilstander
Et grunnstoff består av bare en type atomer. Men mange grunnstoffer kan eksistere hvor to eller flere atomer, - av samme slag, - er bundet sammen som molekyler. Således eksisterer hydrogen(H), oksygen(O) og nitrogen(N) som som to-atomige molekyler ved vanlig temperatur og trykk. Ved lavere temperatur kan gassene kondenseres til væske og fast stoff. Men ved ekstremt høye temperaturer vil alle molekyler og atomer spaltes til frie positive atomkjerner og negative elektroner. En slik tilstand kalles et plasma, som er tilstanden i kjerneområdet for alle stjerner. Faktisk er plasma den vanligste tilstanden for stoff i universet.
Et grunnstoff består av bare en type atomer. Men mange grunnstoffer kan eksistere hvor to eller flere atomer, - av samme slag, - er bundet sammen som molekyler. Således eksisterer hydrogen(H), oksygen(O) og nitrogen(N) som som to-atomige molekyler ved vanlig temperatur og trykk. Ved lavere temperatur kan gassene kondenseres til væske og fast stoff. Men ved ekstremt høye temperaturer vil alle molekyler og atomer spaltes til frie positive atomkjerner og negative elektroner. En slik tilstand kalles et plasma, som er tilstanden i kjerneområdet for alle stjerner. Faktisk er plasma den vanligste tilstanden for stoff i universet.
Edvald Reidar Stølevik, Institutt for kjemi, NTNU.
søndag 17. juli 2011
Et råd som gir glede
Denne bloggen skal vise hvor viktig faget kjemi er. Er du skeptisk og uten kunnskaper i faget så er mitt råd: Lær deg i hvert fall litt kjemi! Alle stoffer er kjemiske stoffer og alle endringer av stoffer er kjemiske forandringer. I en kjemisk reaksjon bytter atomer plass. Å lære kjemi betyr å lære noe om mikrokosmos: hva er atomer og molekyler og hvordan reagerer de med hverandre?
Hvordan gjør du det? Det er avhengig av hvor du er i livet. I skolen er kjemien gjemt i naturfaget som alle leser. Hvor mye kjemi du lærer avhenger av hva læreren kan, og hvilken innstilling til kjemi hun har. Dessverre har mange av lærerene selv ikke studert kjemi, og det de kan av kjemi har de lært da de leste biologi. Den kjemien er kompleks og ingen god port til kjemien.
Undersøkelser har vist at en inspirerende lærer som kan kjemi er viktig for elevenes valg videre i livet. Det gjelder valg av studieretningsfag i annen klasse i videregående skole og det gjelder valg av studium ved universitet og høyskole senere. Så lærerens innstilling til kjemi er viktig.
Men hva med godt voksne som ikke ble inspirert av en god lærer i skolen? Kan de inspireres senere til å fordype seg i kjemi? Og hva kan inspirere deg om du er en av dem? For deg vil jeg anbefale en ny bok av Svein Stølen med tittel En cocktail av kjemikalier. Svein underviser generell kjemi på UiO, og det er en god måte å lære mye kjemi. Han hadde første forelesning mandag morgen klokken 8:15, og fant da at han måtte ha en innledning som fanget interessen slik at studentene ville komme. Det lykkes han med! Det førte til at han kom med små innlegg på NRK, og nå foreligger mye av det han fant i denne boken. Her vil alle kunne se kjemiens betydning og hvor viktig kjemikunnskaper kan være i alle valgene vi gjør. Det gjelder fra hvordan vi steller hjemme og hvordan vi steller oss selv, til valg av legemidler. Og boken inneholder ikke bare kjemi men også historie og interessevekkende historier.
Dette er en bok som også kjemikere vil lære noe av. For selv om vi er kjemikere så er vi jo bare spesialister i en utvalgt, liten del av kjemien. So get the book and broaden up!
For kjemilærere er dette en skattkiste som de kan øse av i egen undervisning uansett når i uken deres kjemitimer er! Kick off med en utvalgt, alkoholfri cocktail fra Sveins bok!
Men ikke aksepter alle enkle forklaringer, virkeligheten er kompleks og alle Sveins forklaringer behøver ikke å være riktige, så vær kritisk! Dessuten er kjemien i stadig utvikling. Nye kunnskaper gir nye forklaringer.
Hvordan gjør du det? Det er avhengig av hvor du er i livet. I skolen er kjemien gjemt i naturfaget som alle leser. Hvor mye kjemi du lærer avhenger av hva læreren kan, og hvilken innstilling til kjemi hun har. Dessverre har mange av lærerene selv ikke studert kjemi, og det de kan av kjemi har de lært da de leste biologi. Den kjemien er kompleks og ingen god port til kjemien.
Undersøkelser har vist at en inspirerende lærer som kan kjemi er viktig for elevenes valg videre i livet. Det gjelder valg av studieretningsfag i annen klasse i videregående skole og det gjelder valg av studium ved universitet og høyskole senere. Så lærerens innstilling til kjemi er viktig.
Men hva med godt voksne som ikke ble inspirert av en god lærer i skolen? Kan de inspireres senere til å fordype seg i kjemi? Og hva kan inspirere deg om du er en av dem? For deg vil jeg anbefale en ny bok av Svein Stølen med tittel En cocktail av kjemikalier. Svein underviser generell kjemi på UiO, og det er en god måte å lære mye kjemi. Han hadde første forelesning mandag morgen klokken 8:15, og fant da at han måtte ha en innledning som fanget interessen slik at studentene ville komme. Det lykkes han med! Det førte til at han kom med små innlegg på NRK, og nå foreligger mye av det han fant i denne boken. Her vil alle kunne se kjemiens betydning og hvor viktig kjemikunnskaper kan være i alle valgene vi gjør. Det gjelder fra hvordan vi steller hjemme og hvordan vi steller oss selv, til valg av legemidler. Og boken inneholder ikke bare kjemi men også historie og interessevekkende historier.
Dette er en bok som også kjemikere vil lære noe av. For selv om vi er kjemikere så er vi jo bare spesialister i en utvalgt, liten del av kjemien. So get the book and broaden up!
For kjemilærere er dette en skattkiste som de kan øse av i egen undervisning uansett når i uken deres kjemitimer er! Kick off med en utvalgt, alkoholfri cocktail fra Sveins bok!
Men ikke aksepter alle enkle forklaringer, virkeligheten er kompleks og alle Sveins forklaringer behøver ikke å være riktige, så vær kritisk! Dessuten er kjemien i stadig utvikling. Nye kunnskaper gir nye forklaringer.
tirsdag 12. juli 2011
Kjemihistorie - Artikkel 14
I en rekke artikler har jeg beskrevet den innsatsen som ligger bak vår moderne forståelse av grunnstoffenes periodesystem (Kjemihistorie - 1, 2, 3, ...,-13). Her finner du en tabell over alle grunnstoffer og navnets opprinnelse, samt hvem som oppdaget disse. God sommer, og velkommen tilbake til nye artikler. Kjemiåret 2011 fortsetter!
Edvald Reidar Stølevik, Institutt for kjemi - NTNU
Kjemihistorie - Artikkel 13
Stjerner og grunnstoffer
Stjerner fødes, lever og dør. I det indre kjerneområde av en stjerne foregår en fusjon av letter grunnstiffer til tyngre grunnstoffer. Alle grunnstoffene vi kjenner er dannet på denne måten og ved supernovaeksplosjoner. Men de to letteste grunnstoffene, hydrogen og helium, var allerede dannetlike etter Big Bang -hendelsen for ca. 14 milliarder år siden.Denne artikkelen beretter om hvordan grunnstoffer dannes i stjerner. Vi er alle skapt av stjernestøv, men det hele startet med grunnstoffet hydrogen.
Stjerner fødes, lever og dør. I det indre kjerneområde av en stjerne foregår en fusjon av letter grunnstiffer til tyngre grunnstoffer. Alle grunnstoffene vi kjenner er dannet på denne måten og ved supernovaeksplosjoner. Men de to letteste grunnstoffene, hydrogen og helium, var allerede dannetlike etter Big Bang -hendelsen for ca. 14 milliarder år siden.Denne artikkelen beretter om hvordan grunnstoffer dannes i stjerner. Vi er alle skapt av stjernestøv, men det hele startet med grunnstoffet hydrogen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)