Julepresang fra Klif til oss alle

Med Aftenposten i desember følger et bilag på 24 sider fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).  Bildet viser halve forsiden. På den andre halvdelen står det:  Du kan gjøre en forskjell. De farlige stoffene kalles verstingsstoffer, og vi oppfordres til å være krevende kunder å spørre i butikken om en vare vi ønsker å kjøpe inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer.

Med dagens stadig mer følsomme analysemetoder vil jeg tro at alle varer inneholder stoffer som er registrert i Reach som helse- eller miljøskadelige (og enda flere som ennå ikke er registrert). Jeg vil minne om hva grunnleggeren av toksikologien, Paracelseus (1493-1541), påpekte at det er ikke stoffet men mengden som er giften. I litt flere ord hevdet han for snart 500 år siden:

Alle stoffer/ting er gift og ingen stoffer/ting er uten gift,
men bare mengden/dosen gjør stoffet/tingen giftig.

Det burde Klif understreke, ikke bare skremme folk nå når kjemikere har metoder til å påvise nesten alt i nesten alt!

Spørsmål Klif burde stille er: hvor mye verstingstoffer kan vi få i oss slik vi normalt bruker julepresangene?

Mange er i mot tilsetningstoffer (E-stoffer). Men bruken av tilsetningsstoffer er regulert, effekten av dem grundig studert og de tilsettes av bestemte grunner. Det er ikke tilfelle for alle de stoffene som er der fra naturens side. De kreves ikke oppgitt.
Bjørn

Revolusjon i Vg2 og Vg3?

Antallet som velger realfag i skolen, og som studerer realfag videre, har sunket i mange år. Det gjelder også kjemi. Mye har vært prøvet med liten effekt helt fra 1970-årene da Sputnikeffekten avtok og miljøvern overtok. Her kommer et nytt forslag: Skolen bør gå bort fra de gamle fagene fysikk, kjemi og biologi og i stedet innføre noen nye valgfag med aktuelle navn som har større apell til elevene og som passer bedre med den utdanningen universiteter og høyskoler gir i dag. Hva synes du om forslaget? Kom med en kommentar.

Naturfag. Helt fra elevene begynner på skolen til og med første trinn i videregående skole leser de naturfag som er utvalgte biter av fysikk, kjemi, biologi og geofag. Det samme, samlende grepet bør man ta videre. Her kommer noen forslag.

Tre nye valgfag. I stedet for dagens Biologi 1 og 2, Fysikk 1 og 2 og Kjemi 1 og 2 vil jeg foreslå tre nye valgfag: Miljø og klima, Materialer og energi og Molekylærbiologi. Innføring av slike syntesefag vil bringe skolen i nærmere kontakt med dagens virkelighet slik den fremkommer i dagens debatter i aviser, TV og Internett. De passer også bedre de programmene som universitetene tilbyr for bachelor- og masterstudier. Fremtidens realfagslektorer vil komme fra ett av disse og lignende programmer.

·      Miljø og klima. Eleven lærer analytisk kjemi, og om hvordan miljøet og klima har endret seg gjennom tidene og hva situasjonen er i dag. Eleven lærer å måle stoffer i miljøet, hvordan målingene skal tolkes, hvilke konklusjoner som kan trekkes, og hva alle bør gjøre for at miljøet skal bli best mulig. Eleven lærer om modeller som er laget for å forutsi klima og mulige klimaendringer og hvor sikre modellene er.

·      Materialer og energi. Eleven lærer uorganisk kjemi særlig om forskjellige typer materialer: metaller og legeringer, polymerer og keramer og hvordan man skiller mellom ledere, halvleder og isolatorer. Eleven lærer om hvordan materialene fremstilles og brukes. Fremstillingsmetodene er både klassiske og nye ved bruk av nanoteknologi. Eleven lærer om forskjellige energikilder og rasjonell bruk av energi.

·      Molekylær biologi. Eleven lærer organisk kjemi med vekt på stoffer som finnes i levende organismer. Eleven studerer hvordan stoffer isoleres fra naturen, fremstilles i laboratoriet og hvordan utvalgte stoffer fremstilles i levende organismer.

Fagdidaktikk. For å kunne innføre disse nye programfagene i skolen må interesserte bachelor/master –studenter i realfag få tilbud om et kurs i hvordan undervise dem (didaktikk). Kurset bør gis som videreutdanning i løpet av de første tre år de er ansatt i skolen. 

Bedre opplyst allmennhet. I dag er mye av det som presenteres om realfag i aviser og TV preget av unøyaktigheter, mangel på oversikt og til dels grove feil.  Landet trenger kanskje ikke så mange som skal ha kjemi som yrke - vi trenger mange med innsikt i kjemi.

Forskjell på fosfor og en fosfor

Stein Kolboe gjorde meg oppmerksom på en artikkel i Kulturdelen av Aftenposten for 2.12.2010 som lett kan misforstås (se bildet).  I artikkelen, som er merket Vitenskapelige fakta, står det om hvordan de nye sparepærene av typen CFL virker. Der står det at slike lamper inneholder kvikksølv og fosfor. Det er riktig at lampene inneholder kvikksølv, men de inneholder ikke grunnstoffet fosfor. Her det snakk om fosforer dvs et stoff som sender ut lys av en annen bølgelengde enn det mottar. I lampen er det kvikksølv i gassform som på grunn av den elektriske spenningen i lampen eksiteres og sender ut ultrafiolett lys. Fosforen absorberer det ultrafiolette lyset og sender ut synlig lys på sin vei tilbake til grunntilstanden. Hvilken fosfor det her er snakk om, vet jeg ikke, men det må være et fluoriserende stoff (og det inneholder ikke nødvendigvis fluor!). Vanligvis er fosforen et oksid eller en blanding av oksider som gir et lys behagelig for øyet.
Bjørn