Fosfat i fisk

NRK har de siste dagene publisert skremselspropaganda om tilsetning av fosfat til fisk i beste sendetid (Dagsrevyen klokken 19). Hvorfor opplyser de ikke at alle cellene i alle planter og dyr inneholder kjemisk bundet fosfor? Et voksent menneske inneholder ca 1,5 kg fosfor regnet som fosforpentoksid. Tenk på nukleinsyrene DNA og RNA hvor fosfatgrupper er en essentiell byggesten. Tenk også på energibæreren ATP: adenosintrifosfat. De samme stoffene finnes i maten vi spiser. Når den er fordøyet utskilles fosfaten  i urinen. (Og i urin ble fosfor en gang på 1600-tallet oppdaget og fremstilt.)

Det er tillatt å tilsette fosfat etter dagens regler og ikke bare til fisk, men også til kjøtt og kaker.  Fosfatene fungerer som et vannbindende middel og mengden er max 5 g per kg vare (regnet som fosforpentoksid). Det er ikke mengden fosfat man ønsker å begrense. Vi tåler godt fosfat. Som påpekt ovenfor produserer vi det selv i kroppen, og det som kommer fra tilsetningsstoff i maten er lite i forhold til det.  Det vi ønsker å begrense er mengden vann produsenten kan få inn i fisken. Vann tåler vi også godt, men da vi kjøper fisk (og kjøtt) etter vekt, ønsker vi ikke å kjøpe store mengder vann!
Bjørn

Hvorfor har vi ikke flere biler med elektromotor?

I min farfars 6 binds leksikon fra 1907 står ikke ordet bil, men automobil. Etter en historisk innledning beskrives fremtiden slik: "Udviklingen gaar derfor i retning af at anvende eksplosjonsmotor i landdistrikterne og for længere ruter, men derimod elektriske vogne i byerne med deres omgivelser. I Tyskland har man søgt at erstatte benzinen med denatureret alkohol, og det synes, som alkohol-a. har en fremtid for sig."

Elektrisiteten kom den gang fra blybatterier som fortsatt i mange elektriske biler i dag. Det er ikke vanskelig å lage en bil med elektromotor. Utfordringen er å lage et billigere og lettere batteri med større kapasitet og som tåler mange oppladninger. Det har vist seg å være en større utfordring enn man den gang forutså.

Den første brenselcellen ble laget i 1839 og første utgave av blybatteriet kom i 1859. Siden har det blitt brukt store summer på å finne opp bedre batterier, og både brenselcellen og blybatteriet har blitt bedre. Men kanskje mangler det grunnleggende kunnskaper for å komme videre? Kanskje det som trenges er basale kunnskaper i redoksreaksjoner og om materialer, kort sagt bedre kunnskaper i kjemi? Konklusjon: støtt grunnforskningen!

Rødt slam (red mud)

Aluminiumoksid (Al₂O₃, alumina) fremstilles fra bauxitt.  Det som blir igjen av bauxitten kalles rødt slam. Bergarten bauxitt er et forvitringsprodukt av forskjellige alumiumholdig mineraler.

Bildet viser et åpent dagbrudd av bauxitt i Ungarn. Bauxitten knuses og behandles med varm ca 40% (17 mol/L) natronlut under trykk i en prosess oppfunnet  i 1887 av østerrikeren Karl Bayer (1847-1904). I prosessen løses aluminiumoksidet som aluminat (Al(OH)₄^-). Det som ikke løses filtreres fra og deponeres. Det var demningen rundt et slikt deponi med rødt slam som brast i Ungarn.

Den røde fargen skyldes jernhydroksider/silikater i slammet. Slammet, som er sterkt basisk, inneholder også andre silikater med forskjellige metallkationer i variable mengder avhengig av den lokale bauxitten. Dessverre er det ingen bruk for det røde slammet så det blir liggende der aluminiumoksidet fremstilles. Hvis produsenten må gjøre noe med det, vil prisen på aluminiumoksidet bli høyere. Jeg vil tro at en opprensning etter hvert vil tvinge seg frem over hele verden.

Det finnes mange andre bergarter/mineraler som inneholder aluminium, men aluminiuminnholdet er mindre og fremstilling av alumina fra dem dyrere. Blir utgiftene med å fremstille alumina fra bauxitt høyere, kan det gjøre andre råstoff og andre fremstillingsmetoder aktuelle. En grønn, økonomisk fremstillingsmetode av aluminium mangler.
Bjørn