Kjemihistorie: Artikkel - 8

Kvanteteori og tysk atombombe

Werner Heisenberg var den første som la frem en fullstendig kvanteteori. Han var den ledende atomfysikeren i Tyskland og spilte en sentral rolle som fysiker i Hitlers system. Mange har stilt spørsmålet: - i hvilken grad bidro han til arbeidet med å lage en tysk atombombe?, - var han nazist? Denne artikkelen forsøker å svare på disse spørsmålene.

Tinder og banditter

Jeg vil anbefale boken i bildet som feriebok. Den ble  utgitt i 1943, men er fortsatt i salg. Den handler om en tur til Korsika som  studentene, Alf og George, foretok i påsken 1909. De var 20 år og studerte ved høyskolen i Zürch (ETH). De hadde lite penger, men de slo seg frem og opplevde mye på sin påskeferie skildret med stort humør og humor av Alf i en stille periode under krigen 1940-45. B-en i Alf B. Bryn står ikke for banditt, men navnet (Bonnevie) bringer ham i nær kontakt med bandittene på Korsika.

De var begge spesielle personer som levde spesielle liv. Alf arbeidet først i sin fars patentkontor, men startet i 1927 sitt eget.  Det høres ikke særlig spennende ut, men som han skriver som 25-års student: Har i tidenes løp hatt en rekke alvorlige interesser, bl.a. for tindebestigning, automobilsport og senest for golf. Han skrev tre bøker om Peter van Heeren, en norsk James Bond før Ian Fleming, og tok en doktorgrad ved UiO om oppfinnelseshøyde. Liker du tonen i Tinder og banditter, vil du også like bøkene om Peter van Heeren.

Men hvem var George? Hva George gjorde etter turen til Korsika skriver ikke Alf noe om, men han gir noen tips som gjør det mulig å finne ut hvem han var. Hans fulle navn var George Ingle Finch. Han var født i Australia i 1888 og døde i London i 1970 (21 år etter Alf). Han ble utdannet som kjemiingeniør ved ETH og etter krigstjeneste i den engelske hær i første verdenskrig, ble han ansatt ved Imperial College London hvor han endte som professor i anvendt fysikalsk kjemi. Han pensjonerte seg 64 år gammel, og ble da direktør for the National Chemical Laboratory i India i fem år.

I 1938 ble George fellow av the Royal Society med følgende begrunnelse: Distinguished for his knowledge of Chemical Physics and Electrochemistry, and particularly for his researches upon the electrical conditions and structure of catalytic surfaces, the mechanism of ignition and combustion in electrical discharges, and upon electron diffraction and its applications to the study of surface structure. His outstanding skill in the design of instruments and experimental methods has enabled him greatly to increase the accuracy of measurements in connection with electron diffraction and cathode-ray oscillography.  

Både Alf og George fortsatte som tindebestigere. Alf er særlig kjent for førstegangs-bestigningen av Stetind etter en dramatisk tur. George rakk nesten opp til Mount Everest i 1922, tretti år før den ble besteget første gang. Han introdusert da bruk av oksygengass i en selvkonstruert beholder, men hans samtidige så det som på grensen til juks. Siden er bruk av oksygen kommet i alminnelig bruk til klatring.

Nobelprisvinneren Odd Hassel var ingen askeladd

Apollon har kommet med en spesialutgave (bildet) om forskningen ved MN-fakultetet ved UiO i anledning av UiOs 200-årsjubileum og fakultetets 150-årsjubileum. Første artikkel er om Odd Hassel. Den bygger på to artikler professor i historie Edgeir Benum har skrevet. Benum har blitt fascinert av hvordan Hassel gjennom mange år bygget opp en forskningsgruppe som tiltrakk seg mange gode studenter som senere inntok sentrale verv i det forskningsnorge som vokste frem etter krigen. Det er interessant, men både Benum og forfatteren av artikkelen, Trine Nickelsen, tar feil om hvordan Hassel startet karieren. Når Hassel kom tilbake fra Berlin fantes det knapt noen innen kjemifaget han kunne drøfte med, ingen å arbeide sammen med i laboratoriet, ingen å publisere sammen med ... Hun skrev det samme i en tidligere artikkel som også ble trykket i Aftenposten 1.4.11.  Overskriften i artikkelen i Aftenposten er Begynte med ingenting, endte med nobelpris. 

Men han begynte ikke med ingenting! Da Hassel kom tilbake til Kristiania i 1925, var han ventet av far og sønn Goldschmidt. Faren var professor i uorganisk kjemi, Heinrich Jacob Goldschmidt, som hadde vært hans veileder i hovedfagsstudiet, og sønnen var professor i mineralogi, Victor Moritz Goldschmidt, som Hassel hadde valgt som sin veileder (privatpreseptor) da han startet studiene i 1915. Man kan spørre hvorfor Hassel dro  til Berlin. Jeg vil tro det var Victor som tipset ham og som gjorde det mulig for Hassel å komme inn i dette nye, fruktbare miljøet som var etablert etter første verdenskrig.

Victor Goldschmidt er kjent for sin kartlegging av geologien i området rundt Oslo. Da arbeidet han på makronivå. Rett etter krigen sto et nytt hus for hans institutt for mineralogi klar på Tøyen, og han var fortsatt i begynnelsen av trettiårene. Da etablerte han en forskningsgruppe finansiert av midler fra Statens rådstofflaboratorium som han ledet. De arbeidet på mikronivå. Dels bestemte de krystallstrukturen av mineraler, dels bestemte de den kjemiske sammensetning av mineralene. Sammensetningen av et mineral kan nemlig variere med de omgivelsene mineralene ble utfelt fra. Hvorfor ville gjerne Victor Goldschmidt vite. Og han og gruppen fant i løpet av 1920-årene svaret. Det skyldes at mange metallioner har samme ladning og størrelse. De kan derfor erstatte hverandre i krystallen. Goldschmidt bestemte ioneradiene, og de kalles fortsatt Goldschmidts radier.

Heinrich Goldschmidt ventet på Hassel og hadde kjøpt inn nødvendig røntgenutstyr som sto klar. Det var ikke som i Berlin, men Hassel startet med noenting. Han kom som universitetsstipendiat, men allerede året etter ble han dosent i fysikalsk kjemi og elektrokjemi. Så han hadde folk som trodde på ham, og han fikk en flying start.

Da Hassel ikke ble professor i 1929 etter Heinrich, aksepterte Victor en kallelse til Göttingen, og Hassel overtok kontoret og utstyret hans på Tøyen. Hassel startet for alvor å bygge opp sin forskningsgruppe da han ble professor i fysisk kjemi i 1934, og kjemikerne flyttet fra den overbefolkete bygningen i Fredriksgate til den nye Fysikk-kjemibygningen på Blindern.

Også Hassel startet med å bestemme krystallstrukturen av uorganiske forbindelser. De var ikke mineraler, men rene kjemiske forbindelser. Men jeg vil tro at Hassel ønsket å distansere seg fra Victor Goldschmidt så han tok opp studiet av organiske stoffer. Også der hadde han blitt inspirert i Berlin fra sin veileder Herman Mark som var den første som publiserte en struktur for cellulose, polyglukose.

Victor Goldschmidt er sansynligvis Norges mest berømte kjemiker og hadde fortjent en Nobelpris i kjemi, men nobelkomiteen definerte ham som geolog og ikke kjemiker. Ivan Rosenqvist fortalte en gang at Hassel hadde sagt: Du og jeg er gode forskere, men Victor Goldschmidt var et geni!

Hva kan du bli med kjemi hovedfag?

Mye forskjellig! Kanskje du kan lære av hva som skjedde med dem som valgte kjemi hovedfag tidligere?

Kjemi hovedfag med en selvvalgt hovedoppgave ble innført ved Universitetet i Oslo i 1905. De første som fullførte studiet tok eksamen for 100 år siden. De tok da Matematisk-naturvitenskapelig lærereksamen. Den svarer til dagens mastergrad, men den faglig bredden var større.

Vi skal se nærmere på de 8 første. De tok eksamen fra 1909 til 1912 omtrent 6 til 7 år etter at de hadde fullført datidens videregående skole.

1. Knut Stahrfoss. Han hadde tidligere tatt apotekereksamen og endte som apoteker på St. Hanshaugen apotek etter et mellomspill som forsker i utlandet og en doktorgrad i Geneve. 
2. Einar Storm overtok Storms chemiske Laboratorium etter sin far.  Storms utvikler og produserer aroma og konsentrater, er fortsatt i drift og drives av Einars oldebarn.
3. John Andersen Somdal dro til USA, tok en mastergrad ved University of Wisconsin og arbeidet en tid i amerikansk aluminiumindustri. Han kom tilbake i 1917 og ble ansatt i A/S Norsk Aluminium Company i Høyanger. Etter noen år ble han overflyttet til hovedkontoret i Oslo. Der ble han hele livet som overingeniør. Han introduserte bruk av stålaluminiumlinjer for kraftoverføring i Norge.
4. Sverre Bruun ble lektor i Tønsberg etter eksamen og fortsatte der livet ut. Han skrev en lærebok i kjemi for gymnaset i 1914 og fortsatte med å skrive lærebøker i kjemi og fysikk for skolen resten av livet. Han ble 101 år!
5. Arthur Fredrik Thuesen endte som lektor på Nissen skole. Før det underviste han kronprins Olav og senere prinsessene Astrid og Ragnhild i kjemi og fysiologi. Fra 1920-36 var han bibliotekar på Kemisk laboratorium ved universitetet. Han er mest kjent som boksamler og bibliografiforfatter.
6. Hans Oskar Andersen ble lektor på Ris skole i Oslo og avsluttet som rektor på samme skole.
7. Torbjørn Gaarder ble ansatt på Biokjemisk institutt ved Bergens museum hvor han ble professor i 1931. Han tok en doktorgrad i Oslo og endte som professor i kjemi ved Universitetet i Bergen.
8. Hans Svendsen ble lektor på Gjøvik.

Odd Hassel tok eksamen i 1920 som nummer 18, og først etter at 22 menn hadde tatt kjemi hovedfag, tok den første kvinnen eksamen i 1923. Det var Liv Gleditsch, søster til Ellen Gleditsch. Liv ble lektor på Hegdehaugen gymnas.

Som du ser er muligheten for en med kjemi hovedfag mange: Undervisning, forskning og utvikling.

Synes du det er lenge siden? Vel jeg har truffet to av dem. Andersen som elev på Ris og Gaarder som student i Bergen.