Kjemihistorie: Artikkel-6

Radioaktivitet

Her skal jeg berette om hvordan radioaktivitet ble oppdaget. Franskmannen Antoine Henri Bequerel (1852-1908) observerte en sterk stråling fra grunnstoffet uran. Marie Curie (1867-1934) studerte uranprøver og fant flere radioaktive grunnstoffer: thorium, radium og polonium. Datteren Irene arbeidet også med studier av radioaktive stoffer. Familien Curie fikk i alt tre Nobelpriser! Marie Curie døde av strålingsskader i 1934. Hun forsket med livet som innsats

Kjemihistorie: Artikkel-5

Moderne Beskrivelse Av Atomer Og Molekyler
I følge klassisk fysikk er ikke et atom stabilt, -det negative elektronet vil
kollapse på den positive kjernen(Coulombs lov). Men vi vet at stabile atomer eksisterer. Hvordan kan dette forklares? Denne forklaringen kalles kvanteteori.
Dansken Niels Bohr var den som introduserte en kvanteteoretisk beskrivelse for hydrogenatomet. Han påsto dette:-elektronet kan ikke kollapse på kjernen, -det er forbudt! Den kvanteteoretiske teorien ble raskt forbedret og videreført av Heisenberg og Schrødinger. Det er denne historien jeg beretter her. Kvanteteorien er grunnlaget for all moderne kjemi og fysikk.

Kjemi - faget skolen glemmer?

Tirsdag 15. mars arrangerer NTVA en workshop med denne tittelen på Lerchendal gård i Trondheim. Torsdag 24. mars arrangerer NTVA og TEKNA et seminar med samme tittel i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Begge steder starter klokken 14 og avslutter klokken 18. Påmeldingsfrist er 11. mars i Trondheim og 21. mars i Oslo. Programmet i Trondheim er gitt her:
http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=9013509d-0aa8-4f0c-85fa-ecc9fd4ba8b4&groupId=10410

Programmet i Oslo er omtrent likt, men det finner jeg ikke på nettet. Jeg skal bidra med et innlegg med tittel Kjemifagets fremtid begge steder. Det bygger på bloggen "Revolusjon i Vg2 og Vg3" som jeg publiserte 5. desember og som nå er litt endret.

Heldigital eksamen?

Inspirert av heftige diskusjoner blant kolleger om heldigital eksamen i matematikk (del 2, skriftlig sentralgitt), begynte tankene å svirre om hvordan jeg stiller meg til det i kjemi. I matematikk er jeg rimelig positiv, selv om jeg ser en del praktiske utfordringer akkurat her og nå i forhold til vårens eksamen. (Ny skole, nye lærere, osv.)

I kjemi (kjemi2 er da det eneste som er aktuelt) tenker jeg også i utgangspunktet at det må gå helt greit. Jeg presiserer at det er del 2 vi snakker om, der elevene har tilgang på alle hjelpemidler uten kommunikasjon (dermed heller ikke internett).

Ren tekst er ikke et problem, det skriver man i en hvilken som helst tekstbehandler. I Hordaland brukes Microsoft Office, og dermed Word, på pc-er til elever og lærere. Det er en rekke filformater som aksepteres ved innlevering av eksamensbesvarelse.

Neste utfordring er formler og reaksjonsligninger. Problemet her er likevektspilen, som utrolig nok ikke er inkludert i en eneste av skrifttypene til Word. Jeg har lett… Man kan installere en egen skrifttype fra Royal Society of Chemistry, der er den inkludert. Et annet alternativ er å bruke MathType (se neste punkt). Hevet og senket skrift er tilgjengelig fra menyen ("båndet" i Word fra versjon 2007), men for å være effektiv bør man bruke tastatursnarveier til disse. Det er da en fordel å endre disse snarveiene slik at man har dem lett tilgjengelig på taster der fingrene ligger naturlig. Snarveiene som ligger som standard i Word er Ctrl + + for hevet skrift og Ctrl + = for senket skrift. Jeg har endret disse til Ctrl + h (for "high") og Ctrl + l (for "low"). Grunnen til det er at det samsvarer med standard tastatursnarveier i MathType, som er neste punkt på listen.

For utregninger er det unektelig noen av i løpet av en eksamen. Og for å få uttelling må man også føre mellomregninger på en pen måte. Formeleditoren i Word 2007 er mange hakk bedre enn de tidligere, men for en som ønsker å skrive effektivt, er tvungen bruk av meny en dårlig ide. I Hordaland Fylkeskommune har de valgt å kjøpe lisenser til MathType for alle elever og lærere. Dette programmet legger seg som et tillegg i Word, og kan hentes opp med et tastetrykk. Der kan man skrive alle varianter av formler man måtte ønske, og alle symboler har tastatursnarveier. Dersom man ikke liker snarveien kan man lage nye selv.

Det finnes en del tilgjengelig programvare for å tegne molekylstrukturer, som kanskje er det som kan bli en utfordring dersom man ønsker å legge vekk papir og penn. Den som kanskje er enklest for elevene er Marvin Sketch fra ChemAxon. Her kan man enkelt tegne de strukturer man ønsker, man kan skrive en hel reaksjon med strukturer, og man kan vise reaksjonsmekanismer. Når tegningene er ferdig kan man merke hele området og kopiere inn i word med et par tastetrykk. Dersom man ikke helt får plassert atomene som man ønsker, kan programmet enkelt rydde opp i dette. Ulempen er at man ikke får vist karbonatomer inni en kjede tydelig.

For å laste ned Marvin Sketch må man registrere seg, men dette er en enkel prosess. Programmet er gratis.

Til slutt kommer da eventuelt skisse av utstyr, dersom man for eksempel blir bedt om å tegne oppsett for et forsøk, eller man ønsker å tegne som støtte til en forklaring. Paint er alltids en opsjon for de som mestrer å tegne ved hjelp av mus, hvilket jeg aldri har klart særlig bra. Hvis man derimot takler et noe mer avansert program enn Marvin Sketch, er ChemSketch en mulighet. Her ligger også laboratorieutstyr tilgjengelig som maler, og man kan lage et hvilket som helst oppsett. ChemSketch er et kraftig verktøy for å tegne molekylstrukturer og reaksjoner.

Det finnes flere muligheter enn de jeg har skissert over. Dette er programmer jeg selv har brukt. Poenget er at det fint lar seg gjøre. Så får man ta diskusjonen om det er hensiktsmessig. Bruk av digitale verktøy for føring gir neppe økt læring. Det vil uten trening ta lenger tid enn å føre på papir. Men det vil utvilsomt øke lesbarheten for sensor...