50 år med NMR i Norge

Det er i disse dager 50 år siden det første NMR-laboratoriet åpnet i Norge i lokalet etter Norges første datamaskin, Nusse, på SI. (Nusse er på Teknisk museum, og SI forsvant inn i SINTEF i 1992.) NMR-laboratoriet var finansiert av forskningsrådet (NTNF) for 750 kkr. Det tilsvarer ca 10 millioner i dag og strakk til et 60 MHz NMR-spektrometer og et EPR-spektrometer med hver sin (jern)elektromagnet. Jeg var ansatt som leder for laboratoriet og var nettopp kommet tilbake fra et 10-måneders opphold blant fysikere i USA hvor jeg satte meg inn i NMR, en metode jeg ikke hadde hørt om da jeg avsluttet kjemistudiet på Blindern to år før. NMR-spektrometeret er vist på bildet med Merete Lange som var fast operatør.

NMR-spektrometeret var enkelt i forhold til dagens spektrometere, men ikke enkelt å bruke. Riktig nok kunne man ta opp spektre av flere isotoper med spinn, men i praksis var det bare 1H-spektra av stoffer i løsning som ga spektre med høy oppløsning. Det var ingen datamaskin i spektrometeret så når spektret var tegnet på et papir, var det dette papiret man hadde. Vi kunne også ta opp 1H-spektra av faste stoffer, og det første prosjektet det var bevilget penger til var å studere kjedebevegelse i cellulose. Det var et urealistisk prosjekt, så jeg kom ingen vei, men det var foreslått og innvilget av folk som visste svært lite om NMR.

Laboratoriet skulle betjene alle i Norge, og det kom etter hvert mere realistiske oppgaver som viste at NMR hadde livets rett. Utstyret ble i løpet av noen år foreldet og nye spektrometere ble innkjøpt av universitetene i Bergen og Oslo. Men vi fikk resultater som kunne publiseres i internasjonale tidsskrifter, vi utdannet hovedfagsstudenter både i fysikk og kjemi og vi ga god hjelp til norske bedrifter. Det var en fordel at laboratoriet var lokalisert på SI. Der var det hjelpsomme folk som betjente annet avansert utstyr slik at oppgaver kunne løses i fellesskap. Instituttet var meget godt utstyrt, men vi var få og presset for å styrke norsk industri og skaffe eksterne midler økte utover på 1960-tallet.

Historien om NMR i Norge viser at så lenge som i femti år har det ikke vært mulig å drive forskning i kjemi uten adgang til avansert utstyr som er dyrt i anskaffelse og dyrt i drift. Det krever godt kvalifisert personale til å bruke utstyret, og da utstyret fort blir foreldet må det erstattes av nytt utstyr etter få år for at forskningen fortsatt kan hevde seg internasjonalt. I dag er det 6 NMR-spektrometere på Kjemisk institutt og to på Sintef i Oslo så NMR står fortsatt sentralt. To av mine tidligere studenter, Eddy Walter Hansen og Bjørnar Arstad, leder virksomheten henholdsvis i fysikalsk NMR på Kjemisk institutt, UiO og på Sintef Oslo. En tredje tidligere student, Hans Christian Gran, tar seg av NMR-spektrometeret på Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. En fjerde, Dag Slotfeldt -Ellingsen, gjorde karriere i SINTEF.

Bjørn