Årets Nobelpris i kjemi

Årets pris gikk til Dan Slechtman for oppdagelsen av kvasikrystaller. Han oppdaget en uvanlig krystall i et elektronmikroskop. I en ekte krystall kan man alltid finne en enhetscelle og krystallen består av identiske enhetsceller stablet i tre dimensjoner. Enhetscellen kan inneholde forskjellige symmetrielementer som symmetriakser og speilplan. Aksene kan være to, tre, fire og sekstallige, men ikke femtallige. Slechtman fant en krystall som hadde femtallig symmetri. Dermed åpnet han et nytt felt i faste stoffers fysikk og kjemi. En ekte krystall er både ordnet og periodisk. En kvasikrystall er ordnet, men ikke periodisk.

Oppdagelsen ble gjort for nesten tretti år siden så han har ventet lenge. Det var en stor konferanse i Stockholm "Symmetry 2000"  hvor hans oppdagelse ble drøften. Et tidlig eksempel på kvasikrystaller ble funnet i stål.

Krystaller og kvasikrystaller er tredimensjonale objekter. Samme fenomen kan også observeres i to dimensjoner. Det er lettere å vise at flisene  i et gulv eller i en mosaikk kan plasseres enten periodiske og aperiodiske. To eksempler er vist nedenfor. Flisene til venstre er ordnet periodisk som i en krystall, mens flisene til høyre er ordnet aperiodisk som i en kvasikrystall. (Disse eksemplene er tatt fra en artikkel av Ivar Olovsson i Symmetry 2000. Wenner-Gren international series 80(2002)185-201.)