Verdt å vite: Kjemi - 36

NITROGEN N₂

Gassen nitrogen utgjør 75% (vekt) av atmosfæren. Mange av de viktigste industri-kjemikaliene inneholder nitrogen. Nitrogenatomer forekommer i mange av de viktige biologiske molekylene, som alle levende organismer trenger. Det gjelder proteiner og arvestoffet (DNA), men også mange nevrotransmittere.

Verdt å vite: Kjemi - 35

AMMONIAKK NH₃

Gassen NH₃ spiller en avgjørende rolle i nature. Det produseres ca.131000000 tonn hvert år. Om lag 80% brukes til fremstilling av gjødning og resten brukes ved produksjon av eksplosiver, plast, fargestoffer og medisiner.

Verdt å vite: Kjemi - 34

NITROGENDIOKSID NO₂

Gassen NO₂ tilføres atmosfæren fra vulkaner og fra lyn, samt at den dannes når bakterier oksiderer ammoniakk. Menneskeskapte utslipp av NO₂ skyldes forbrenning av nitrogenholdige kjemiske forbindelser ved høg temperatur, slik som fra biler, fly og båter. NO₂ er også råstoff for produksjon av salpetersyre.

Verdt å vite: Kjemi - 33

SVOVELDIOKSID SO₂

Gassen SO₂ tilføres atmosfæren fra vulkaner og våre industrier. Men fytoplankton bidrar også ved å tilføre dimetylsulfid (DMS) til atmosfæren. DMS bidrar så til dannelse av SO₂. Den leder avkjøling av atmosfæren, men også til sur nedbør. SO₂ er også utgangspunkt for produksjon av svovelsyre, som er det kjemikaliet det produseres mest av på jorda.

Verdt å vite: Kjemi - 32

METAN CH₄

Gassen metan er av stor betydning i naturen, og for moderne industri. Store mengder metan finnes bundet som gasshydrater. Dersom hydratene ”smelter” vil det lede til en miljøkatastrofe. Det har hendt før og kan hende igjen!

Verdt å vite: Kjemi - 31

KARBONDIOKSID
Gassen karbondioksid CO2 spiller en avgjørende rolle for livet på jorda, både i positiv og negativ forstand. Den er en drivhusgass, men den inngår også i den prosessen vi kaller fotosyntese. Artikkelen handler om CO2 i disse og andre sammenhenger.

Quo Vadis, Kjemiker?

Av Kenneth Ruud, President, NKS

(Opprinnelig skrevet for bladet KJEMI)

Dette er årets siste nummer av Kjemi, og markerer således på mange måter avslutningen på Kjemiåret 2011. Det har vært en fantastisk reise, og gjennom mange arrangementer landet rundt har vi klart å sette fokus på betydningen av kjemi for vårt moderne samfunn, og ikke minst betydningen av kjemi for å bygge morgendagens samfunn.

Gjennom innslag på TV, med utstillinger på offentlige torg, kronikker i dagspressen, blogger, foredrag og gjennom en lang rekke andre arrangementer, har vi klart å løfte frem kjemifaget, og vist at kjemi er så mye mer enn farlige og miljøskadelige kjemikalier, og snarere vist at kjemi finnes overalt. Ikke minst ble Forskningsdagene med kjemi som hovedtema en stor feiring av faget, og det var gledelig å se hvor mange andre fagfelt som trakk frem betydningen av kjemi også for deres eget fag.

På lengre sikt vil arbeidet som Forskerfabrikken har lagt ned i å arrangere inspirasjonskurs for 300 lærere i barneskolen og mer enn 100 lærere på ungdomsskoletrinnet være meget verdifullt for rekrutteringen til faget.

Mange har stått på til langt ut i de små timer for å legge til rette for alle disse aktivitene, og jeg vil benytte anledningen til å takke dere alle for den innsatsen dere har lagt ned i å gjøre Kjemiåret 2011 til den suksessen det har blitt. En spesiell takk går til lederen av komiteen for kjemiåret i 2011, Prof.Einar Uggerud, som har lagt ned mange gratis timer for å bringe alle arrangementene vel i havn.

Kjemiåret har  nytt godt av mange små og store økonomiske bidrag og jeg vil også få takke alle disse for den støtten de har gitt Kjemiåret 2011. En spesiell takk går til Norsk Industri, Tekna, Norges Forskningsråd, Naturfagssenteret og Universitetet i Oslo for den støtten de har gitt til Kjemiåret, økonomisk og ressursmessig.

Men spørsmålet vi nå må stille oss er: Hvordan bygger vi videre på Kjemiåret? Hvordan tar vi vare på det vi har investert i å skape engasjement for et fag vi alle mener er av stor betydning for Norge og verden forøvrig?

Dessverre er ikke dette opplagt, og selv om noe av dette er et spørsmål om organisering og økonomi, så er jeg mer bekymret over andre mørke skyer på himmelen. Selv i Kjemiåret 2011 klarte vi ikke å samle en større oppslutning om Landsmøtet i Kjemi enn det vi har gjort i tidligere år på tross av at vi for første gang hadde med alle faggrupper på Landsmøtet. Selv om arrangementskomiteen for Landsmøtet under ledelse av Nils Arne Jentoft har fått mye skryt for et flott faglig program og god gjennomføring, så merker vi oss også at flere gir uttrykk for at Landsmøtet blir for stort og at det faglige utbytte for lite, og at man foretrekke mindre, mer fagspesifikke møter.

Men hvis ikke vi klarer å la oss begeistre over alt det spennende som skjer på forskningsfronten i uorganisk kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi m.m., hvordan forventer vi da at folk flest skal la seg begeistre over kjemi? Og hvis vi ikke klarer å gi foredrag som gir et utbytte for våre kollegaer i etasjen under, hvordan skal vi kunne formidle kjemi til folk som ikke er kjemikere? Eller er det slik at vår felles kjemibakgrunn er i ferd med bli offer for den beryktede tidsklemma?

Jeg lurer på om et av kjemifagets store utfordringer ligger i at vi ofte betrakter oss primært  som fagkjemikere, dvs. teoretisk kjemiker, fysikalsk kjemiker osv., og kun sekundært som kjemikere. Til sammenligning har jeg ofte inntrykk av at fysikere primært ser på seg selv som fysikere og sekundært som fagfysikere. Noe av grunnen til dette kan skyldes at fysikere er nødt til å samarbeide skal man få på plass en syklotron, mens tradisjonen i kjemi er at hver kjemiker har sitt eget laboratorium. Eller kanskje ligger noe av bakgrunnen til dette i hvordan vi selv deler faget i disipliner, ofte allerede tidlig i kjemiutdannelsen. Det er for eksempel verdt å merke seg at fysikere underviser mekanikk, elektromagnetisme og relativitetsteori som ulike deler av fysikken, mens vi som kjemikere deler faget i ulike biter: Uorganisk kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi.

Personlig tror jeg vi har mye å vinne som fag på å utvide vår horisont, og tenke på oss selv mer som kjemikere enn som, i mitt tilfelle, en teoretisk kjemiker. Landsmøtet i kjemi er således en egnet møteplass, på tvers av fagdisipliner og institusjoner, på tvers av barrierene mellom industri og akademia. Jeg tror at vi alle ville tjene på en økt rekruttering til kjemifaget, og at vi vil tjene på fronte KJEMI utad, fremfor de enkelte underdisipliner.

Jeg håper vi kan få igang en debatt om fremtiden til kjemifaget: Hvordan vi skal bygge på arbeidet lagt ned i gjennomføringen av Kjemiåret? Hvordan skal vi beholde engasjementet for kjemifaget? Hvilken rolle skal NKS ha i dette arbeidet? Hva er fremtiden til Landsmøtet i kjemi? Trenger vi en felles møtearena hvor vi primært er kjemikere, eller foretrekker vi møtearenaer hvor vi kan nøyes med å være fagkjemikere?

Bladet Kjemi er ikke stedet for en slik debatt, og dette innlegget er derfor også lagt ut på Kjemiåret sin blogg: http://norsk-kjemisk-selskap.blogspot.com.

Hva mener du?