Gassen nitrogen utgjør 75% (vekt) av atmosfæren. Mange av
de viktigste industri-kjemikaliene inneholder nitrogen. Nitrogenatomer
forekommer i mange av de viktige biologiske molekylene, som alle levende
organismer trenger. Det gjelder proteiner og arvestoffet (DNA), men også mange
nevrotransmittere.
tirsdag 20. desember 2011
Verdt å vite: Kjemi - 35
Gassen NH3 spiller en avgjørende rolle i
nature. Det produseres ca.131000000 tonn hvert år. Om lag 80% brukes til
fremstilling av gjødning og resten brukes ved produksjon av eksplosiver, plast,
fargestoffer og medisiner.
Verdt å vite: Kjemi - 34
Gassen NO2 tilføres atmosfæren fra vulkaner og
fra lyn, samt at den dannes når bakterier oksiderer ammoniakk. Menneskeskapte
utslipp av NO2 skyldes forbrenning av nitrogenholdige kjemiske
forbindelser ved høg temperatur, slik som fra biler, fly og båter. NO2
er også råstoff for produksjon av salpetersyre.
Verdt å vite: Kjemi - 33
Gassen SO2 tilføres atmosfæren fra vulkaner og
våre industrier. Men fytoplankton bidrar også ved å tilføre dimetylsulfid (DMS)
til atmosfæren. DMS bidrar så til dannelse av SO2. Den leder
avkjøling av atmosfæren, men også til sur nedbør. SO2 er også
utgangspunkt for produksjon av svovelsyre, som er det kjemikaliet det
produseres mest av på jorda.
Verdt å vite: Kjemi - 32
Gassen metan er av stor betydning i naturen, og for moderne industri. Store mengder metan finnes bundet som gasshydrater. Dersom hydratene ”smelter” vil det lede til en miljøkatastrofe. Det har hendt før og kan hende igjen!
onsdag 14. desember 2011
Verdt å vite: Kjemi - 31
KARBONDIOKSID
Gassen karbondioksid CO2 spiller en avgjørende rolle for livet på jorda, både i positiv og negativ forstand. Den er en drivhusgass, men den inngår også i den prosessen vi kaller fotosyntese. Artikkelen handler om CO2 i disse og andre sammenhenger.
Gassen karbondioksid CO2 spiller en avgjørende rolle for livet på jorda, både i positiv og negativ forstand. Den er en drivhusgass, men den inngår også i den prosessen vi kaller fotosyntese. Artikkelen handler om CO2 i disse og andre sammenhenger.
onsdag 7. desember 2011
Quo Vadis, Kjemiker?
Av Kenneth Ruud, President, NKS
(Opprinnelig skrevet for bladet KJEMI)
Dette er årets siste
nummer av Kjemi, og markerer således på mange måter avslutningen på Kjemiåret
2011. Det har vært en fantastisk reise, og gjennom mange arrangementer landet
rundt har vi klart å sette fokus på betydningen av kjemi for vårt moderne
samfunn, og ikke minst betydningen av kjemi for å bygge morgendagens samfunn.
Gjennom innslag på
TV, med utstillinger på offentlige torg, kronikker i dagspressen, blogger,
foredrag og gjennom en lang rekke andre arrangementer, har vi klart å løfte
frem kjemifaget, og vist at kjemi er så mye mer enn farlige og miljøskadelige
kjemikalier, og snarere vist at kjemi finnes overalt. Ikke minst ble
Forskningsdagene med kjemi som hovedtema en stor feiring av faget, og det var
gledelig å se hvor mange andre fagfelt som trakk frem betydningen av kjemi også
for deres eget fag.
På lengre sikt vil
arbeidet som Forskerfabrikken har lagt ned i å arrangere inspirasjonskurs for
300 lærere i barneskolen og mer enn 100 lærere på ungdomsskoletrinnet være
meget verdifullt for rekrutteringen til faget.
Mange har stått på
til langt ut i de små timer for å legge til rette for alle disse aktivitene, og
jeg vil benytte anledningen til å takke dere alle for den innsatsen dere har
lagt ned i å gjøre Kjemiåret 2011 til den suksessen det har blitt. En spesiell
takk går til lederen av komiteen for kjemiåret i 2011, Prof.Einar Uggerud, som
har lagt ned mange gratis timer for å bringe alle arrangementene vel i havn.
Kjemiåret har nytt godt av mange små og store økonomiske
bidrag og jeg vil også få takke alle disse for den støtten de har gitt
Kjemiåret 2011. En spesiell takk går til Norsk Industri, Tekna, Norges
Forskningsråd, Naturfagssenteret og Universitetet i Oslo for den støtten de har
gitt til Kjemiåret, økonomisk og ressursmessig.
Men spørsmålet vi nå
må stille oss er: Hvordan bygger vi videre på Kjemiåret? Hvordan tar vi vare på
det vi har investert i å skape engasjement for et fag vi alle mener er av stor
betydning for Norge og verden forøvrig?
Dessverre er ikke
dette opplagt, og selv om noe av dette er et spørsmål om organisering og
økonomi, så er jeg mer bekymret over andre mørke skyer på himmelen. Selv i
Kjemiåret 2011 klarte vi ikke å samle en større oppslutning om Landsmøtet i
Kjemi enn det vi har gjort i tidligere år på tross av at vi for første gang
hadde med alle faggrupper på Landsmøtet. Selv om arrangementskomiteen for
Landsmøtet under ledelse av Nils Arne Jentoft har fått mye skryt for et flott
faglig program og god gjennomføring, så merker vi oss også at flere gir uttrykk
for at Landsmøtet blir for stort og at det faglige utbytte for lite, og at man
foretrekke mindre, mer fagspesifikke møter.
Men hvis ikke vi klarer
å la oss begeistre over alt det spennende som skjer på forskningsfronten i uorganisk
kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi m.m., hvordan forventer vi da at folk
flest skal la seg begeistre over kjemi? Og hvis vi ikke klarer å gi foredrag
som gir et utbytte for våre kollegaer i etasjen under, hvordan skal vi kunne
formidle kjemi til folk som ikke er kjemikere? Eller er det slik at vår felles
kjemibakgrunn er i ferd med bli offer for den beryktede tidsklemma?
Jeg lurer på om et av
kjemifagets store utfordringer ligger i at vi ofte betrakter oss primært som fagkjemikere, dvs. teoretisk kjemiker,
fysikalsk kjemiker osv., og kun sekundært som kjemikere. Til sammenligning har jeg
ofte inntrykk av at fysikere primært ser på seg selv som fysikere og sekundært
som fagfysikere. Noe av grunnen til dette kan skyldes at fysikere er nødt til å
samarbeide skal man få på plass en syklotron, mens tradisjonen i kjemi er at
hver kjemiker har sitt eget laboratorium. Eller kanskje ligger noe av
bakgrunnen til dette i hvordan vi selv deler faget i disipliner, ofte allerede
tidlig i kjemiutdannelsen. Det er for eksempel verdt å merke seg at fysikere
underviser mekanikk, elektromagnetisme og relativitetsteori som ulike deler av
fysikken, mens vi som kjemikere deler faget i ulike biter: Uorganisk kjemi,
organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi.
Personlig tror jeg vi
har mye å vinne som fag på å utvide vår horisont, og tenke på oss selv mer som
kjemikere enn som, i mitt tilfelle, en teoretisk kjemiker. Landsmøtet i kjemi
er således en egnet møteplass, på tvers av fagdisipliner og institusjoner, på
tvers av barrierene mellom industri og akademia. Jeg tror at vi alle ville
tjene på en økt rekruttering til kjemifaget, og at vi vil tjene på fronte KJEMI
utad, fremfor de enkelte underdisipliner.
Jeg håper vi kan få
igang en debatt om fremtiden til kjemifaget: Hvordan vi skal bygge på arbeidet
lagt ned i gjennomføringen av Kjemiåret? Hvordan skal vi beholde engasjementet
for kjemifaget? Hvilken rolle skal NKS ha i dette arbeidet? Hva er fremtiden
til Landsmøtet i kjemi? Trenger vi en felles møtearena hvor vi primært er
kjemikere, eller foretrekker vi møtearenaer hvor vi kan nøyes med å være
fagkjemikere?
Bladet Kjemi er ikke
stedet for en slik debatt, og dette innlegget er derfor også lagt ut på
Kjemiåret sin blogg: http://norsk-kjemisk-selskap.blogspot.com.
Hva mener du?
Abonner på:
Innlegg (Atom)