Klassisk forsøk med cola og cola light. «Lett» og «light» – hva betyr egentlig det?

En klassiker blant demonstrasjonsforøk er å slippe en boks med cola og en med cola light ned i et kar med vann. Den ene flyter mens den andre synker. Logisk, vil kanskje mange si, at den som heter "light" flyter opp mens den som ikke er light (og dermed "tung"?) synker. Men dersom man slipper en tube med ekte majones og en tube med lettmajones ned i samme kar synker den som er merket "lett" lengre ned enn den ekte ("tunge"?) majonesen. Hvordan kan dette ha seg?

Den første delen av dette forsøket er velkjent, mens utvidelsen med majones er ikke like vanlig å komme over. Denne tilsynelatende kontrasten kan være et godt utgangspunkt til å undervise og reflektere over grunnleggende begreper og kan utfordrer ens bruk av begreper. Hva betyr egentlig "lett" og "light" og "ekte"? Opplegget inneholder også flere elementer, f.eks. spørsmålet om hva skjer med en brusboks når man åpner den. Blir den tyngre, lettere eller er vekten uendret?

Dette var opprinnelig publisert som to blogginnlegg på fooducation.org (innlegg 1, innlegg 2) men er nå blitt til et undervisningsopplegg på norsk og er å finne på naturfag.no/mat. Opplegget er laget av undertegnede i samarbeid med Ingebjørg Ellingsen som er lærer på Eidebakken ungdomsskole i Lyngen. Hun har også prøvet ut dette i undervisningen og opplegget inneholder hennes erfaringer fra gjennomføring i skolen både som demonstrasjonsforsøk og utvidede versjoner som elevforsøk.

Opplegget er tag'et med kompetansemål for naturfag på 7. og 10. trinn naturfag, vg1 naturfag og kjemi 1, men jeg tror at dette vil kunne brukes også andre plasser der man ønsker å formidle/undervise om tetthet, begrepsforståelse og kanskje også den konseptuelle forståelsen av enheter; hva betyr det f.eks. egentlig at en stoff har tetthet på 1 g/ml?

Noen referanser
Svensk versjon av undervisningsopplegget fra nettstedet SkolKemi (Univeristetet i Umeå).

Det er publisert en rekke artikler på temaet tetthet og cola i tidsskriftet Journal of Chemical Education. Noen utvalgte referanser følger nedenfor, artikler i alfabetisk rekkefølge:

Checkai, G. og Whitsett, J. (1986). Densitydemonstration using diet soft drinks. J. Chem. Educ., 63(6), 515.
Henderson, S. K., Fenn, C. A. og Domijan, J. D. (1998). Determination of Sugar Content in Commercial Beverages by Density: A NovelExperiment for General Chemistry Courses. J. Chem. Educ., 75(9), 1122.
Herrick, R. S., Nestor, L. P. og Benedetto, D. A. (1999). Using Data Pooling to Measure the Density of Sodas: An IntroductoryDiscovery Experiment. J. Chem. Educ., 76(10), 1411.
Jacobsen, E. K., Paulson, D. R. og Sanger, M. J. (2008). Soda Can Density and Unexpected Results. J. Chem. Educ., 85(1), 18.
Mitchell, T. (1988). Questions from a can of Pepsi. J. Chem. Educ., 65(12), 1070.
Sanger, M. J. (2006). Whatever Floats (or Sinks) Your Can. J. Chem. Educ., 83(2), 1632A-1632B.
Sanger, M. J. (2011). JCE Classroom Activity #108. Using Archimedes’ Principle To Explain Floating and Sinking Cans. J. Chem. Educ., 88(3), 272-273.
Sanger, M. J., Humphreys, T. C. og LaPorte, M. M. (2009). Using Soda Cans To Teach Physical Science Students about Density. J. Chem. Educ., 86(2), 209-211.

Hvorfor velger så få unge kjemiutdannelse?

Jeg jobber som førstelektor i kjemi ved Universitetet i Tromsø (UiT), der en en del av arbeidsoppgavene mine er formidling og rekruttering ut mot elever og lærere.
Vi på Institutt på kjemi ved UiT har gjort (og gjør) en stor betydelig jobb ut mot de videregående skolene for å få flere til å velge kjemi som studieretning. Men dessverre så har vi ikke sett noe særlig økning i antall studenter som velger å studere kjemi. I motsetning til forskningsmiljøet i kjemi i Tromsø som har hatt en stor økning i aktivitet, nyansettelser og interessante prosjekter.

Svært mange av våre nyansettelser har vært utlendinger siden det ikke finnes norske kandidater å få tak i. Det er selvfølgelig positivt å hente inn kompetanse fra utlandet, men hvis vi ikke klarer å produsere nok egne kandidater så tror jeg det kan bli et problem i fremtiden.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor velger så få unge å studere kjemi?
Det er rimelig greit med arbeidsplasser for kjemikere og lønna er ok. Er det vi som jobber med rekruttering som ikke klarer å formidle de positive sidene med yrket godt nok? Eller er det en trend i samfunnet? Farmasistudiet som er svært beslektet med kjemi er MYE mer populært enn kjemistudiet (i alle fall i Tromsø). Men jeg mener jo farmasiyrket er mindre spennende enn kjemiyrket (men jeg er vel ikke helt objektiv :-)