Viser innlegg med etiketten kjøkkenkjemi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjøkkenkjemi. Vis alle innlegg

fredag 30. september 2011

Klassisk forsøk med cola og cola light. «Lett» og «light» – hva betyr egentlig det?


En klassiker blant demonstrasjonsforøk er å slippe en boks med cola og en med cola light ned i et kar med vann. Den ene flyter mens den andre synker. Logisk, vil kanskje mange si, at den som heter "light" flyter opp mens den som ikke er light (og dermed "tung"?) synker. Men dersom man slipper en tube med ekte majones og en tube med lettmajones ned i samme kar synker den som er merket "lett" lengre ned enn den ekte ("tunge"?) majonesen. Hvordan kan dette ha seg?

Den første delen av dette forsøket er velkjent, mens utvidelsen med majones er ikke like vanlig å komme over. Denne tilsynelatende kontrasten kan være et godt utgangspunkt til å undervise og reflektere over grunnleggende begreper og kan utfordrer ens bruk av begreper. Hva betyr egentlig "lett" og "light" og "ekte"? Opplegget inneholder også flere elementer, f.eks. spørsmålet om hva skjer med en brusboks når man åpner den. Blir den tyngre, lettere eller er vekten uendret?

Dette var opprinnelig publisert som to blogginnlegg på fooducation.org (innlegg 1, innlegg 2) men er nå blitt til et undervisningsopplegg på norsk og er å finne på naturfag.no/mat. Opplegget er laget av undertegnede i samarbeid med Ingebjørg Ellingsen som er lærer på Eidebakken ungdomsskole i Lyngen. Hun har også prøvet ut dette i undervisningen og opplegget inneholder hennes erfaringer fra gjennomføring i skolen både som demonstrasjonsforsøk og utvidede versjoner som elevforsøk.


Opplegget er tag'et med kompetansemål for naturfag på 7. og 10. trinn naturfag, vg1 naturfag og kjemi 1, men jeg tror at dette vil kunne brukes også andre plasser der man ønsker å formidle/undervise om tetthet, begrepsforståelse og kanskje også den konseptuelle forståelsen av enheter; hva betyr det f.eks. egentlig at en stoff har tetthet på 1 g/ml?

Noen referanser
Svensk versjon av undervisningsopplegget fra nettstedet SkolKemi (Univeristetet i Umeå).

Det er publisert en rekke artikler på temaet tetthet og cola i tidsskriftet Journal of Chemical Education. Noen utvalgte referanser følger nedenfor, artikler i alfabetisk rekkefølge:

Checkai, G. og Whitsett, J. (1986). Densitydemonstration using diet soft drinks. J. Chem. Educ., 63(6), 515.
Henderson, S. K., Fenn, C. A. og Domijan, J. D. (1998). Determination of Sugar Content in Commercial Beverages by Density: A NovelExperiment for General Chemistry CoursesJ. Chem. Educ., 75(9), 1122.
Herrick, R. S., Nestor, L. P. og Benedetto, D. A. (1999). Using Data Pooling to Measure the Density of Sodas: An IntroductoryDiscovery ExperimentJ. Chem. Educ., 76(10), 1411.
Jacobsen, E. K., Paulson, D. R. og Sanger, M. J. (2008). Soda Can Density and Unexpected ResultsJ. Chem. Educ., 85(1), 18.
Mitchell, T. (1988). Questions from a can of PepsiJ. Chem. Educ., 65(12), 1070.
Sanger, M. J. (2006). Whatever Floats (or Sinks) Your CanJ. Chem. Educ., 83(2), 1632A-1632B.
Sanger, M. J. (2011). JCE Classroom Activity #108. Using Archimedes’ Principle To Explain Floating and Sinking CansJ. Chem. Educ., 88(3), 272-273.
Sanger, M. J., Humphreys, T. C. og LaPorte, M. M. (2009). Using Soda Cans To Teach Physical Science Students about DensityJ. Chem. Educ., 86(2), 209-211.

mandag 31. januar 2011

En lek med ild og vann



I flere år har jeg interessert meg for alt i skjæringspunktet mellom mat og kjemi. Jeg holder foredrag, blogger og skriver blant annet spalten Kjemi på kjøkkenet for bladet Kjøkkenskriveren (artiklene fra sistnevnte er gratis tilgjengelig på nettet). I anledning av "Kjemiens år 2011" skal jeg også skrive litt på denne bloggen - og ja - mye kommer nok til å handle om mat og kjemi. Motivasjonen min for dette ganske enkelt at jeg er både kjemiker og matentusiast. Når forsker-nysgjerrigheten er skrudd på tar det ikke lang tid før jeg begynner å stille meg selv spørsmål på kjøkkenet. Stemmer dette som står i denne oppskriften? Hvorfor skal man ikke varme opp til mer enn 60 °C? Gjør det noe om jeg hopper over dette trinnet? Blir det bedre om jeg bruker litt mer av dette? Har disse to matvarene overhodet noe til felles? Hvorfor smaker mat mye mindre når man er forkjølet?