Verdt å vite: Kjemi - 36

NITROGEN N₂

Gassen nitrogen utgjør 75% (vekt) av atmosfæren. Mange av de viktigste industri-kjemikaliene inneholder nitrogen. Nitrogenatomer forekommer i mange av de viktige biologiske molekylene, som alle levende organismer trenger. Det gjelder proteiner og arvestoffet (DNA), men også mange nevrotransmittere.

Verdt å vite: Kjemi - 35

AMMONIAKK NH₃

Gassen NH₃ spiller en avgjørende rolle i nature. Det produseres ca.131000000 tonn hvert år. Om lag 80% brukes til fremstilling av gjødning og resten brukes ved produksjon av eksplosiver, plast, fargestoffer og medisiner.

Verdt å vite: Kjemi - 34

NITROGENDIOKSID NO₂

Gassen NO₂ tilføres atmosfæren fra vulkaner og fra lyn, samt at den dannes når bakterier oksiderer ammoniakk. Menneskeskapte utslipp av NO₂ skyldes forbrenning av nitrogenholdige kjemiske forbindelser ved høg temperatur, slik som fra biler, fly og båter. NO₂ er også råstoff for produksjon av salpetersyre.

Verdt å vite: Kjemi - 33

SVOVELDIOKSID SO₂

Gassen SO₂ tilføres atmosfæren fra vulkaner og våre industrier. Men fytoplankton bidrar også ved å tilføre dimetylsulfid (DMS) til atmosfæren. DMS bidrar så til dannelse av SO₂. Den leder avkjøling av atmosfæren, men også til sur nedbør. SO₂ er også utgangspunkt for produksjon av svovelsyre, som er det kjemikaliet det produseres mest av på jorda.

Verdt å vite: Kjemi - 32

METAN CH₄

Gassen metan er av stor betydning i naturen, og for moderne industri. Store mengder metan finnes bundet som gasshydrater. Dersom hydratene ”smelter” vil det lede til en miljøkatastrofe. Det har hendt før og kan hende igjen!

Verdt å vite: Kjemi - 31

KARBONDIOKSID
Gassen karbondioksid CO2 spiller en avgjørende rolle for livet på jorda, både i positiv og negativ forstand. Den er en drivhusgass, men den inngår også i den prosessen vi kaller fotosyntese. Artikkelen handler om CO2 i disse og andre sammenhenger.

Quo Vadis, Kjemiker?

Av Kenneth Ruud, President, NKS

(Opprinnelig skrevet for bladet KJEMI)

Dette er årets siste nummer av Kjemi, og markerer således på mange måter avslutningen på Kjemiåret 2011. Det har vært en fantastisk reise, og gjennom mange arrangementer landet rundt har vi klart å sette fokus på betydningen av kjemi for vårt moderne samfunn, og ikke minst betydningen av kjemi for å bygge morgendagens samfunn.

Gjennom innslag på TV, med utstillinger på offentlige torg, kronikker i dagspressen, blogger, foredrag og gjennom en lang rekke andre arrangementer, har vi klart å løfte frem kjemifaget, og vist at kjemi er så mye mer enn farlige og miljøskadelige kjemikalier, og snarere vist at kjemi finnes overalt. Ikke minst ble Forskningsdagene med kjemi som hovedtema en stor feiring av faget, og det var gledelig å se hvor mange andre fagfelt som trakk frem betydningen av kjemi også for deres eget fag.

På lengre sikt vil arbeidet som Forskerfabrikken har lagt ned i å arrangere inspirasjonskurs for 300 lærere i barneskolen og mer enn 100 lærere på ungdomsskoletrinnet være meget verdifullt for rekrutteringen til faget.

Mange har stått på til langt ut i de små timer for å legge til rette for alle disse aktivitene, og jeg vil benytte anledningen til å takke dere alle for den innsatsen dere har lagt ned i å gjøre Kjemiåret 2011 til den suksessen det har blitt. En spesiell takk går til lederen av komiteen for kjemiåret i 2011, Prof.Einar Uggerud, som har lagt ned mange gratis timer for å bringe alle arrangementene vel i havn.

Kjemiåret har  nytt godt av mange små og store økonomiske bidrag og jeg vil også få takke alle disse for den støtten de har gitt Kjemiåret 2011. En spesiell takk går til Norsk Industri, Tekna, Norges Forskningsråd, Naturfagssenteret og Universitetet i Oslo for den støtten de har gitt til Kjemiåret, økonomisk og ressursmessig.

Men spørsmålet vi nå må stille oss er: Hvordan bygger vi videre på Kjemiåret? Hvordan tar vi vare på det vi har investert i å skape engasjement for et fag vi alle mener er av stor betydning for Norge og verden forøvrig?

Dessverre er ikke dette opplagt, og selv om noe av dette er et spørsmål om organisering og økonomi, så er jeg mer bekymret over andre mørke skyer på himmelen. Selv i Kjemiåret 2011 klarte vi ikke å samle en større oppslutning om Landsmøtet i Kjemi enn det vi har gjort i tidligere år på tross av at vi for første gang hadde med alle faggrupper på Landsmøtet. Selv om arrangementskomiteen for Landsmøtet under ledelse av Nils Arne Jentoft har fått mye skryt for et flott faglig program og god gjennomføring, så merker vi oss også at flere gir uttrykk for at Landsmøtet blir for stort og at det faglige utbytte for lite, og at man foretrekke mindre, mer fagspesifikke møter.

Men hvis ikke vi klarer å la oss begeistre over alt det spennende som skjer på forskningsfronten i uorganisk kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi m.m., hvordan forventer vi da at folk flest skal la seg begeistre over kjemi? Og hvis vi ikke klarer å gi foredrag som gir et utbytte for våre kollegaer i etasjen under, hvordan skal vi kunne formidle kjemi til folk som ikke er kjemikere? Eller er det slik at vår felles kjemibakgrunn er i ferd med bli offer for den beryktede tidsklemma?

Jeg lurer på om et av kjemifagets store utfordringer ligger i at vi ofte betrakter oss primært  som fagkjemikere, dvs. teoretisk kjemiker, fysikalsk kjemiker osv., og kun sekundært som kjemikere. Til sammenligning har jeg ofte inntrykk av at fysikere primært ser på seg selv som fysikere og sekundært som fagfysikere. Noe av grunnen til dette kan skyldes at fysikere er nødt til å samarbeide skal man få på plass en syklotron, mens tradisjonen i kjemi er at hver kjemiker har sitt eget laboratorium. Eller kanskje ligger noe av bakgrunnen til dette i hvordan vi selv deler faget i disipliner, ofte allerede tidlig i kjemiutdannelsen. Det er for eksempel verdt å merke seg at fysikere underviser mekanikk, elektromagnetisme og relativitetsteori som ulike deler av fysikken, mens vi som kjemikere deler faget i ulike biter: Uorganisk kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi.

Personlig tror jeg vi har mye å vinne som fag på å utvide vår horisont, og tenke på oss selv mer som kjemikere enn som, i mitt tilfelle, en teoretisk kjemiker. Landsmøtet i kjemi er således en egnet møteplass, på tvers av fagdisipliner og institusjoner, på tvers av barrierene mellom industri og akademia. Jeg tror at vi alle ville tjene på en økt rekruttering til kjemifaget, og at vi vil tjene på fronte KJEMI utad, fremfor de enkelte underdisipliner.

Jeg håper vi kan få igang en debatt om fremtiden til kjemifaget: Hvordan vi skal bygge på arbeidet lagt ned i gjennomføringen av Kjemiåret? Hvordan skal vi beholde engasjementet for kjemifaget? Hvilken rolle skal NKS ha i dette arbeidet? Hva er fremtiden til Landsmøtet i kjemi? Trenger vi en felles møtearena hvor vi primært er kjemikere, eller foretrekker vi møtearenaer hvor vi kan nøyes med å være fagkjemikere?

Bladet Kjemi er ikke stedet for en slik debatt, og dette innlegget er derfor også lagt ut på Kjemiåret sin blogg: http://norsk-kjemisk-selskap.blogspot.com.

Hva mener du?

Markering av kjemiåret på Nordahl Grieg VGS

Kjemiåret nærmer seg slutten, og avslutningen markeres flere steder. På Nordahl Grieg VGS ga vi oss i kast med et ambisiøst prosjekt for noen uker siden. Elevene fikk i oppgave å lage postere som skulle henges opp rundt på skolen, og på den måten presentere en liten bit kjemikunnskap for andre elever ansatte og gjester på skolen. 
Vi fikk hjelp av to kjemididaktikere ved UiB til å bedømme resultatet, med premier til de 3 beste. En ekstra utfordring ble det fordi den ene "dommeren" er tysk, slik at vi ba dem skrive på engelsk. 
Elevene, 53 i alt, tok utfordringen på strak arm, og gjennom ca 5 uker (og noen tvungne innleveringer underveis) ble det sakte men sikkert produsert 25 postere om alt fra gull,  via kaffe og såpe, til nanoteknologi. Bidraget som til slutt hadde "det lille ekstra " var om antibiotika. 

Bilder av alle posterne kan man finne på vår facebook-gruppe. De ferdige resultatene ble hengt opp i fellesområdet på skolen, i hovedsak som dekorasjon utenpå vårt irrgrønne auditorium, som man kan se på bildet her. 
Både vi lærere og de to fra UiB var imponert over hva elevene fikk til. Dette er altså kjemi1-elever, som har hatt kjemi i 4 måneder. Nivået var høyt, og mange av plakatene veldig flotte å se på i tillegg til at de hadde et interessant faglig innhold. Litt hjelp til engelsken fikk de, men ikke mye! 

Verdt å vite: Kjemi - 30

HYDROGENSULFID
I global sammenheng spiller gassenH2S  (hydrogensulfid) en viktig rolle på vår klode. Dette er en gass som både gir liv og tar liv! Det er vekselvirkningene mellom denne gassen og arkebakterier som er grunnleggende. Denne artikkelen handler om disse sammenhengene.

Verdt å vite: Kjemi - 29

Molekylet Oksygen
Ofte sies det at gassen oksygen er den viktigste på jorda. Hvorfor er en slik påstand rimelig? Det skal jeg svare på i denne artikkelen.

Verdt å vite: Kjemi - 28

NIKKEL, KOBBER og KOBOLT
For ca. 1.85 milliarder år siden traff en stor asteroide området Sudburry i Canada. I dag finner man store mengder nikkel, jern, kobber, kobolt, platina samt andre tunge metaller i kraterområdet etter meteoritten. Det er fra gruvene i Sudburry at malmen til nikkelverket i Kristiansand kommer. Her er berettningen om malm fra Sudburry, og hvordan metallene nikkel, kobber og kobolt fremstilles.

Verdt å vite: Kjemi - 27

VULKANSKE GASSER
Vulkanutbrudd kan frigjøre enorme gassmengder. Gassene er oppløst i magmaen under høgt trykk. Når magma slipper ut som lava, ved lavt trykk, blir gassene satt fri. I denne artikkelen gjør jeg rede for hvilke gasser det er tale om, og deres virkninger på klima og miljø.

Boktips for kjemispirer

Tidligere i høst fikk jeg en veldig hyggelig forespørsel fra ansvarlig redaktør i Apollon, Trine Nickelsen. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive en anmeldelse av boka "En cocktail av kjemikalier" av Svein Stølen. Og det ville jeg jo gjerne! Jeg liker å lese, særlig populærvitenskap, og jeg liker å skrive.
Anmeldelsen ble publisert i nr 4/11, og jeg har fått tillatelse til å legge den ut på nett i etterkant. Nå ble den ganske lang (oppdraget sa 4000 tegn), så her følger en forkortet versjon:

Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken "En cocktail av kjemikalier" ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.

Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.

Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i "barnelærdom" for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.

Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens "klistre-evne" under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?

Verdt å vite: Kjemi - 26

IS-STEIN KRYOLITT
Mineralet kryolitt har spilt en viktig rolle ved fremstillingen av aluminium. Mineralet er gjennomskinnelig og ser ut som is. En gang var det store forekomster av kryolitt på Grønland, men nå er det slutt. Her er historien om dette sjeldne mineralet.

Verdt å vite: Kjemi - 25

Verdensomspennende kjemisk ødeleggelse
For ca.250 millioner år siden ble 90% av alle livsformer i havet og 70% av alt liv på jordas overflate utryddet. Hva var det som skjedde? I denne artikkelen gjør jeg rede for de kjemiske, geologiske og biologiske forholdene i forbindelse med den største masseutryddelsen i jordas historie.

Verdt å vite: Kjemi - 24

Hvor mye is og vann finnes det?
Frosset vann-is av H2O- finnes overalt i solsystemet, fra den innerste planeten Merkur nær sola, til Oort skyen hvor det finnes et enormt antall kometer. Denne artikkelen handler om hvor man finner is og vann på jorda og i andre deler av vårt solsystem.

Verdt å vite: Kjemi - 23

Is ved Ekstreme Trykk
Det finnes hele 15 ulike former for is! Disse har ulik indre krystallstruktur og tetthet avhengig av trykk og temperatur. I denne artikkelen gjør jeg rede for disse formene, og hvorfor det er viktig når vi skal forstå forhold i andre deler av solsystemet. For romfartsorganisasjonen NASA er dette et viktig forskningsområde.

Verdt å vite: Kjemi - 22

Molekyler i verdensrommet
Det interstellare rommet ble betraktet som et vakuum inntil for ca.50 år siden. Men ved hjelp av moderne spektroskopiske metoder er det nå kjent at en lang rekke molekyler og ioner eksisterer i dette området mellom stjernene. Stadig nye blir observert. Dette er tema for denne artikkelen.

Verdt å vite:Kjemi - 21

Kjemiske forutsetninger
Denne beretningen kombinerer kjemiske og biologiske forutsetninger for liv ved ekstreme forhold. De biologiske aktørene er ekstremofile arkebakterier av flere ulike typer. Arkebakterier lever ofte under ekstreme forhold. Vi finner dem i oljereservoarer, ved hydrotermale kilder på havbunnen, i saltsjøer og under havbunnen, men også dypt nede i fjellet. Når vi leter etter liv andre steder i planetsystemet er det arkebakterier vi kan vente å finne under betingelser som vi allerede kjenner til her på jorda.

Verdt å vite: Kjemi - 20

Kull Gjennom Tidene
En beskrivelse av grunnstoffet karbon, og hvordan de ulike formene finnes i naturen, finner du i forrige "Verdt å vite: Kjemi-19". I denne artikkelen handler det om kull (brunkull, steinkull, antrasitt,…) og den enorme betydningen kull har hatt for utviklingen av moderne samfunn. Kull på jorda er resultatet av tidligere tiders solstråling som ble lagret i planter og trær. Kull er altså fossilt brensel. Ved forbrenning av 1 kilo kull dannes ca.3.7 kilo karbondioksid, som er en uønsket klimagass.