Kjemiårets blogg

Verdt å vite: Kjemi - 36

2011-12-20T12:38:00.006+01:00

Gassen nitrogen utgjør 75% (vekt) av atmosfæren. Mange avde viktigste industri-kjemikaliene inneholder nitrogen. Nitrogenatomerforekommer i mange av de viktige biologiske molekylene, som alle levendeorganismer trenger. Det gjelder proteiner og arvestoffet (DNA), men også mangenevrotransmittere.

Verdt å vite: Kjemi - 35

2011-12-20T12:35:00.004+01:00

AMMONIAKK NH₃

Gassen NH₃spiller en avgjørende rolle inature. Det produseres ca.131000000 tonn hvert år. Om lag 80% brukes tilfremstilling av gjødning og resten brukes ved produksjon av eksplosiver, plast,fargestoffer og medisiner.

Verdt å vite: Kjemi - 34

2011-12-20T12:33:00.002+01:00

NITROGENDIOKSID NO₂

Gassen NO₂ tilføres atmosfæren fra vulkaner ogfra lyn, samt at den dannes når bakterier oksiderer ammoniakk. Menneskeskapteutslipp av NO₂ skyldes forbrenning av nitrogenholdige kjemiskeforbindelser ved høg temperatur, slik som fra biler, fly og båter. NO₂er også råstoff for produksjon av salpetersyre.

Verdt å vite: Kjemi - 33

2011-12-20T12:31:00.001+01:00

SVOVELDIOKSID SO₂

Gassen SO₂ tilføres atmosfæren fra vulkaner ogvåre industrier. Men fytoplankton bidrar også ved å tilføre dimetylsulfid (DMS)til atmosfæren. DMS bidrar så til dannelse av SO₂. Den lederavkjøling av atmosfæren, men også til sur nedbør. SO₂ er ogsåutgangspunkt for produksjon av svovelsyre, som er det kjemikaliet detproduseres mest av på jorda.

Verdt å vite: Kjemi - 32

2011-12-20T12:01:00.001+01:00

METAN CH₄

Gassen metan er av stor betydning i naturen, og for moderne industri. Store mengder metan finnes bundet som gasshydrater. Dersom hydratene ”smelter” vil det lede til en miljøkatastrofe. Det har hendt før og kan hende igjen!

Verdt å vite: Kjemi - 31

2011-12-14T08:59:00.003+01:00

KARBONDIOKSID
Gassen karbondioksid CO2 spiller en avgjørende rolle for livet på jorda, både i positiv og negativ forstand. Den er en drivhusgass, men den inngår også i den prosessen vi kaller fotosyntese. Artikkelen handler om CO2 i disse og andre sammenhenger.

2011-12-07T08:07:00.001+01:00

Quo Vadis, Kjemiker?

Av Kenneth Ruud, President, NKS

(Opprinnelig skrevet for bladet KJEMI)

Dette er årets sistenummer av Kjemi, og markerer således på mange måter avslutningen på Kjemiåret2011. Det har vært en fantastisk reise, og gjennom mange arrangementer landetrundt har vi klart å sette fokus på betydningen av kjemi for vårt modernesamfunn, og ikke minst betydningen av kjemi for å bygge morgendagens samfunn.

Gjennom innslag påTV, med utstillinger på offentlige torg, kronikker i dagspressen, blogger,foredrag og gjennom en lang rekke andre arrangementer, har vi klart å løftefrem kjemifaget, og vist at kjemi er så mye mer enn farlige og miljøskadeligekjemikalier, og snarere vist at kjemi finnes overalt. Ikke minst bleForskningsdagene med kjemi som hovedtema en stor feiring av faget, og det vargledelig å se hvor mange andre fagfelt som trakk frem betydningen av kjemi ogsåfor deres eget fag.

På lengre sikt vilarbeidet som Forskerfabrikken har lagt ned i å arrangere inspirasjonskurs for300 lærere i barneskolen og mer enn 100 lærere på ungdomsskoletrinnet væremeget verdifullt for rekrutteringen til faget.

Mange har stått påtil langt ut i de små timer for å legge til rette for alle disse aktivitene, ogjeg vil benytte anledningen til å takke dere alle for den innsatsen dere harlagt ned i å gjøre Kjemiåret 2011 til den suksessen det har blitt. En spesielltakk går til lederen av komiteen for kjemiåret i 2011, Prof.Einar Uggerud, somhar lagt ned mange gratis timer for å bringe alle arrangementene vel i havn.

Kjemiåret har nytt godt av mange små og store økonomiskebidrag og jeg vil også få takke alle disse for den støtten de har gittKjemiåret 2011. En spesiell takk går til Norsk Industri, Tekna, NorgesForskningsråd, Naturfagssenteret og Universitetet i Oslo for den støtten de hargitt til Kjemiåret, økonomisk og ressursmessig.

Men spørsmålet vi nåmå stille oss er: Hvordan bygger vi videre på Kjemiåret? Hvordan tar vi vare pådet vi har investert i å skape engasjement for et fag vi alle mener er av storbetydning for Norge og verden forøvrig?

Dessverre er ikkedette opplagt, og selv om noe av dette er et spørsmål om organisering ogøkonomi, så er jeg mer bekymret over andre mørke skyer på himmelen. Selv iKjemiåret 2011 klarte vi ikke å samle en større oppslutning om Landsmøtet iKjemi enn det vi har gjort i tidligere år på tross av at vi for første ganghadde med alle faggrupper på Landsmøtet. Selv om arrangementskomiteen forLandsmøtet under ledelse av Nils Arne Jentoft har fått mye skryt for et flottfaglig program og god gjennomføring, så merker vi oss også at flere gir uttrykkfor at Landsmøtet blir for stort og at det faglige utbytte for lite, og at manforetrekke mindre, mer fagspesifikke møter.

Men hvis ikke vi klarerå la oss begeistre over alt det spennende som skjer på forskningsfronten i uorganiskkjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi m.m., hvordan forventer vi da at folkflest skal la seg begeistre over kjemi? Og hvis vi ikke klarer å gi foredragsom gir et utbytte for våre kollegaer i etasjen under, hvordan skal vi kunneformidle kjemi til folk som ikke er kjemikere? Eller er det slik at vår felleskjemibakgrunn er i ferd med bli offer for den beryktede tidsklemma?

Jeg lurer på om et avkjemifagets store utfordringer ligger i at vi ofte betrakter oss primært som fagkjemikere, dvs. teoretisk kjemiker,fysikalsk kjemiker osv., og kun sekundært som kjemikere. Til sammenligning har jegofte inntrykk av at fysikere primært ser på seg selv som fysikere og sekundærtsom fagfysikere. Noe av grunnen til dette kan skyldes at fysikere er nødt til åsamarbeide skal man få på plass en syklotron, mens tradisjonen i kjemi er athver kjemiker har sitt eget laboratorium. Eller kanskje ligger noe avbakgrunnen til dette i hvordan vi selv deler faget i disipliner, ofte alleredetidlig i kjemiutdannelsen. Det er for eksempel verdt å merke seg at fysikereunderviser mekanikk, elektromagnetisme og relativitetsteori som ulike deler avfysikken, mens vi som kjemikere deler faget i ulike biter: Uorganisk kjemi,organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi.

Personlig tror jeg vihar mye å vinne som fag på å utvide vår horisont, og tenke på oss selv mer somkjemikere enn som, i mitt tilfelle, en teoretisk kjemiker. Landsmøtet i kjemier således en egnet møteplass, på tvers av fagdisipliner og institusjoner, påtvers av barrierene mellom industri og akademia. Jeg tror at vi alle villetjene på en økt rekruttering til kjemifaget, og at vi vil tjene på fronte KJEMIutad, fremfor de enkelte underdisipliner.

Jeg håper vi kan fåigang en debatt om fremtiden til kjemifaget: Hvordan vi skal bygge på arbeidetlagt ned i gjennomføringen av Kjemiåret? Hvordan skal vi beholde engasjementetfor kjemifaget? Hvilken rolle skal NKS ha i dette arbeidet? Hva er fremtidentil Landsmøtet i kjemi? Trenger vi en felles møtearena hvor vi primært erkjemikere, eller foretrekker vi møtearenaer hvor vi kan nøyes med å værefagkjemikere?

Bladet Kjemi er ikkestedet for en slik debatt, og dette innlegget er derfor også lagt ut påKjemiåret sin blogg: http://norsk-kjemisk-selskap.blogspot.com.

Hva mener du?

Markering av kjemiåret på Nordahl Grieg VGS

2011-12-05T18:48:00.001+01:00

Kjemiåret nærmer seg slutten, og avslutningen markeres flere steder. På Nordahl Grieg VGS ga vi oss i kast med et ambisiøst prosjekt for noen uker siden. Elevene fikk i oppgave å lage postere som skulle henges opp rundt på skolen, og på den måten presentere en liten bit kjemikunnskap for andre elever ansatte og gjester på skolen.
Vi fikk hjelp av to kjemididaktikere ved UiB til å bedømme resultatet, med premier til de 3 beste. En ekstra utfordring ble det fordi den ene "dommeren" er tysk, slik at vi ba dem skrive på engelsk.
Elevene, 53 i alt, tok utfordringen på strak arm, og gjennom ca 5 uker (og noen tvungne innleveringer underveis) ble det sakte men sikkert produsert 25 postere om alt fra gull, via kaffe og såpe, til nanoteknologi. Bidraget som til slutt hadde "det lille ekstra " var om antibiotika.

Bilder av alle posterne kan man finne på vår facebook-gruppe. De ferdige resultatene ble hengt opp i fellesområdet på skolen, i hovedsak som dekorasjon utenpå vårt irrgrønne auditorium, som man kan se på bildet her.
Både vi lærere og de to fra UiB var imponert over hva elevene fikk til. Dette er altså kjemi1-elever, som har hatt kjemi i 4 måneder. Nivået var høyt, og mange av plakatene veldig flotte å se på i tillegg til at de hadde et interessant faglig innhold. Litt hjelp til engelsken fikk de, men ikke mye!

Verdt å vite: Kjemi - 30

2011-12-01T11:00:00.001+01:00

HYDROGENSULFID
I global sammenheng spiller gassenH2S (hydrogensulfid) en viktig rolle på vår klode. Dette er en gass som både gir liv og tar liv! Det er vekselvirkningene mellom denne gassen og arkebakterier som er grunnleggende. Denne artikkelen handler om disse sammenhengene.

Verdt å vite: Kjemi - 29

2011-11-29T14:59:00.001+01:00

Molekylet Oksygen
Ofte sies det at gassen oksygen er den viktigste på jorda. Hvorfor er en slik påstand rimelig? Det skal jeg svare på i denne artikkelen.

Verdt å vite: Kjemi - 28

2011-11-29T14:57:00.001+01:00

NIKKEL, KOBBER og KOBOLT
For ca. 1.85 milliarder år siden traff en stor asteroide området Sudburry i Canada. I dag finner man store mengder nikkel, jern, kobber, kobolt, platina samt andre tunge metaller i kraterområdet etter meteoritten. Det er fra gruvene i Sudburry at malmen til nikkelverket i Kristiansand kommer. Her er berettningen om malm fra Sudburry, og hvordan metallene nikkel, kobber og kobolt fremstilles.

Verdt å vite: Kjemi - 27

2011-11-18T12:48:00.001+01:00

VULKANSKE GASSER
Vulkanutbrudd kan frigjøre enorme gassmengder. Gassene er oppløst i magmaen under høgt trykk. Når magma slipper ut som lava, ved lavt trykk, blir gassene satt fri. I denne artikkelen gjør jeg rede for hvilke gasser det er tale om, og deres virkninger på klima og miljø.

Boktips for kjemispirer

2011-11-14T21:09:00.001+01:00

Tidligere i høst fikk jeg en veldig hyggelig forespørsel fra ansvarlig redaktør i Apollon, Trine Nickelsen. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive en anmeldelse av boka "En cocktail av kjemikalier" av Svein Stølen. Og det ville jeg jo gjerne! Jeg liker å lese, særlig populærvitenskap, og jeg liker å skrive.
Anmeldelsen ble publisert i nr 4/11, og jeg har fått tillatelse til å legge den ut på nett i etterkant. Nå ble den ganske lang (oppdraget sa 4000 tegn), så her følger en forkortet versjon:

Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken "En cocktail av kjemikalier" ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.

Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.

Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i "barnelærdom" for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.

Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens "klistre-evne" under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?

Verdt å vite: Kjemi - 26

2011-11-14T14:29:00.001+01:00

IS-STEIN KRYOLITT
Mineralet kryolitt har spilt en viktig rolle ved fremstillingen av aluminium. Mineralet er gjennomskinnelig og ser ut som is. En gang var det store forekomster av kryolitt på Grønland, men nå er det slutt. Her er historien om dette sjeldne mineralet.

Verdt å vite: Kjemi - 25

2011-11-11T12:37:00.001+01:00

Verdensomspennende kjemisk ødeleggelse
For ca.250 millioner år siden ble 90% av alle livsformer i havet og 70% av alt liv på jordas overflate utryddet. Hva var det som skjedde? I denne artikkelen gjør jeg rede for de kjemiske, geologiske og biologiske forholdene i forbindelse med den største masseutryddelsen i jordas historie.

Verdt å vite: Kjemi - 24

2011-11-11T09:02:00.001+01:00

Hvor mye is og vann finnes det?
Frosset vann-is av H2O- finnes overalt i solsystemet, fra den innerste planeten Merkur nær sola, til Oort skyen hvor det finnes et enormt antall kometer. Denne artikkelen handler om hvor man finner is og vann på jorda og i andre deler av vårt solsystem.

Verdt å vite: Kjemi - 23

2011-11-09T14:19:00.001+01:00

Is ved Ekstreme Trykk
Det finnes hele 15 ulike former for is! Disse har ulik indre krystallstruktur og tetthet avhengig av trykk og temperatur. I denne artikkelen gjør jeg rede for disse formene, og hvorfor det er viktig når vi skal forstå forhold i andre deler av solsystemet. For romfartsorganisasjonen NASA er dette et viktig forskningsområde.

Verdt å vite: Kjemi - 22

2011-11-09T14:15:00.002+01:00

Molekyler i verdensrommet
Det interstellare rommet ble betraktet som et vakuum inntil for ca.50 år siden. Men ved hjelp av moderne spektroskopiske metoder er det nå kjent at en lang rekke molekyler og ioner eksisterer i dette området mellom stjernene. Stadig nye blir observert. Dette er tema for denne artikkelen.

Verdt å vite:Kjemi - 21

2011-11-07T14:48:00.002+01:00

Kjemiske forutsetninger
Denne beretningen kombinerer kjemiske og biologiske forutsetninger for liv ved ekstreme forhold. De biologiske aktørene er ekstremofile arkebakterier av flere ulike typer. Arkebakterier lever ofte under ekstreme forhold. Vi finner dem i oljereservoarer, ved hydrotermale kilder på havbunnen, i saltsjøer og under havbunnen, men også dypt nede i fjellet. Når vi leter etter liv andre steder i planetsystemet er det arkebakterier vi kan vente å finne under betingelser som vi allerede kjenner til her på jorda.

Verdt å vite: Kjemi - 20

2011-11-03T10:33:00.002+01:00

Kull Gjennom Tidene
En beskrivelse av grunnstoffet karbon, og hvordan de ulike formene finnes i naturen, finner du i forrige "Verdt å vite: Kjemi-19". I denne artikkelen handler det om kull (brunkull, steinkull, antrasitt,…) og den enorme betydningen kull har hatt for utviklingen av moderne samfunn. Kull på jorda er resultatet av tidligere tiders solstråling som ble lagret i planter og trær. Kull er altså fossilt brensel. Ved forbrenning av 1 kilo kull dannes ca.3.7 kilo karbondioksid, som er en uønsket klimagass.

Verdt å vite: Kjemi - 14

2011-11-03T10:31:00.000+01:00

Flytende krystaller
Et rent stoff kan eksistere som krystall, væske eller gass, avhengig av trykk og temperatur. Når et fast stoff smelter skjer det vanligvis ved en temperatur som er karakteristisk for stoffets krystaller. Men i 1888 ble det oppdaget at et stoff kan ha to smeltepunkter. Slike stoffer kalles flytende krystaller. De er ganske vanlige i biologisk sammenheng, og de har mange praktiske anvendelser i vårt moderne samfunn, eksempelvis i TV-flatskjermer.

Verdt å vite: Kjemi - 19

2011-10-31T13:31:00.003+01:00

KARBON
Grunnstoffet karbon (kullstoff) forekommer naturlig i flere ulik former: Diamant - Grafitt - C60 - Chaoitt - Lonsdaleitt - Carbonados. Karbon inngår også i tusener av organiske forbindelser og i karbonatmineraler, mens denne artikkelen handler om selve grunnstoffet karbon.

Verdt å vite: Kjemi - 18

2011-10-31T13:28:00.002+01:00

KJEMISKE BILDER
I en tidligere artikkel (Verdt å vite: Kjemi-17) har jeg beskrevet berlinerblått,- stoffets historie, kjemiske reaksjoner og hvordan jeg lager bilder ved å utnytte stoffets egenskaper. I denne artikkelen viser jeg hvordan kjemiske stoffer med andre farger kan brukes til å lage bilder. Flere eksempler på bilder er vist.

Verdt å vite: Kjemi - 17

2011-10-27T15:56:00.000+02:00

BERLINERBLÅTT
I denne artikkelen forklarer jeg hvordan det er mulig å lage fargerike bilder ved bruk av enkle kjemiske reaksjoner. Berlinerblått dannes når jernsalt og blodlutsalt blandes i vann. Denne artikkelen forklarer den kjemiske reaksjonen og flere eksempler på bilder er vist.

Verdt å vite: Kjemi - 16

2011-10-26T09:59:00.000+02:00

Svarte "skorsteiner" i havbunnen
Det finnes et dyr (ikke en plante) som er flere meter langt. Det har verken tarmsystem eller syn. Det lever i symbiose med bakterier. Ja, faktisk finnes dette merkelige dyret, og mange andre nye dyrearter, nær de hydrotermale kildene i havdypet flere kilometer nede. Denne artikkelen forteller om hvordan kjemi, geologi og biologi leder til helt nye og overraskende livsbetingelser. Kunnskapen om forholdene nær de svarte "skorsteinene" er bare ca. 35 år gammel.

Verdt å vite: Kjemi - 15

2011-10-24T13:56:00.000+02:00

Kjemiens fine farger
Kjemiske forbindelser har ofte flotte farger. Du kan lære mye kjemi ved å studere stoffenes farger. Dette er tema for denne artikkelen. Jeg håper du kan glede deg over fargene, og kanskje lærer du noe om kjemi også? Lykke til!

Verdt å vite: Kjemi - 14

2011-10-24T13:53:00.001+02:00

Flytende krystaller
Et rent stoff kan eksistere som krystall, væske eller gass, avhengig av trykk og temperatur. Når et fast stoff smelter skjer det vanligvis ved en temperatur som er karakteristisk for stoffets krystaller. Men i 1888 ble det oppdaget at et stoff kan ha to smeltepunkter. Slike stoffer kalles flytende krystaller. De er ganske vanlige i biologisk sammenheng, og de har mange praktiske anvendelser i vårt moderne samfunn, eksempelvis i TV-flatskjermer.

Ny faggruppe i Norsk kjemisk selskap?

2011-10-21T10:10:00.008+02:00

Under Naturkonferansen 20.10 samlet kjemilærerene seg til et kveldsmøte for å diskutere opprettelse av en faggruppe for kjemiundervisning i Norsk Kjemisk Selskap (NKS). Som innbydere sto Gudveig Åmdal IMT ved UMB, Kirsten Fiskum Naturfagsenteret og Brit Skaugrud Skolelaboratoriet for kjemi ved UiO. Kirsten Fiskum ledet møtet (bilde øverst).

Forslaget fikk tilslutning fra de ca 30 som møtte. Det ble nedsatt et interimsstyre med May Britt Stjerna Nesbru vgs som leder (bilde nederst). Interimsstyre fikk i oppdrag å foreslå for hovedstyret i NKS at en Faggruppe for kjemiundervisning skulle opprettes. Et forslag til vedtekter forelå og ble vedtatt på møtet. Om hovedstyret gir forslaget sin tilslutning på et møte i desember kan faggruppen bli opprettet på rådsmøtet i NKS som holdes i april 2012.

Noen lærere med Gudveig Åmdal i spissen etablerte en kjemilærerforening på Ås for noen år siden, men etter det første året døde aktiviteten ut. Hun ser faggruppen som en fortsettelse av det de startet. NKS opprettet en faggruppe for kjemiundervisning i 1976 med Leiv K. Sydnes som leder. I 1978 overtok Vivi Ringnes som leder, men da hun ga seg etter ti år, døde virksomheten hen. Det er nå så lenge siden at NKS mener at faggruppen må opprettes på nytt.

På møtet ble Kari Feren HiST, Kirsten Fiskum Naturfagsenteret, Magne Olufsen UiTr og Kristian Steffensen Røyken vgs valgt som styremedlemmer. De fikk som mandat å utforme en strategiplan (visjon-kartlegging-handlingsplan) for faggruppen for perioden 2012-2014, og legge denne frem for faggruppens årsmøte. Dessuten å arrangere minst et fagforum som er landsdekkende eller flere regionale samlinger med samme tema. Selvfølgelig under forutsetning at NKS oppretter faggruppen.

Til slutt oppklarte Arvid Mostad i et foredrag hva det egentlig betyr når biologer snakker om energirike bindinger når kjemikere hevder at det kreves energi for å bryte en binding. Arvids poeng er at energi forbrukes eller frigjøres i en prosess. Når biologer sier at bindingene i f. eks. adenintrifosfat (ATP) er energirike så tenker de egentlig på at når en P-O binding brytes i ATP så er det i en reaksjon med vann hvor det dannes ADP og fosforsyre. Og i den reaksjonen avgis energi (DG < 0). Det samme er tilfelle når vi sier at sukker er et energirikt stoff. Da mener vi egentlig at energi frigjøres når sukker reagerer med oksygengass (forbrenner).

Praktisk teori

2011-10-18T22:11:00.001+02:00

Endelig ble vi ferdige med den aller første (og en tanke tørre) teoribiten i kjemi1 og kunne bevege oss inn i den morsomme delen: kjemiske reaksjoner. Det tredje kapitlet i Aqua tar for seg de 4 hovedtypene reaksjoner (syre-base, redoks, felling og kompleksdanning) på generell basis, så skal vi fordype oss i 2 av dem (syre-base og felling) senere.

I dag tok vi et overblikk, og koblet det med små praktiske demonstrasjoner for at elevene skulle istte igjen med noe mer visuelt enn min prating.

Timen ble innledet med sikkerhetstiltak: frakker, briller og hansker. Elevene satt rundt bordene i grupper på 4, og hver gruppe fikk utdelt følgende:

Reagensrør-stativ med 7 rør:

Ganske konsentrert HCl (jeg blandet ca 50% konsentrert HCl og 50% vann)
0,1 M AgNO3
0,1 M NaCl
Vann
Metanol
CaCO3 (s)
En løsning av CoCl2*6H2O i metanol

2 begerglass:

Isvann
Varmt vann

En porselensskål
Små plastpipetter

Koblet sammen med presentasjonen min utførte vi nå forsøk med

Fellingsreaksjon (dryppet AgNO3 ned i NaCl-løsningen)
Syre-base-reaksjon (HCl + CaCO3, kanskje ikke det mest typiske syre-base-forsøket, men vi fikk illustrert bruk av også hørsel som sans for å observere kjemiske reaksjoner på makronivå, siden det bruser hørbart)
Kompleksreaksjon (Co2+ danner et blått kompleks med Cl-ioner, men rosa med vann, denne likevekten kan forskyves ved hjelp av temperatur, tilsats av vann, HCl eller AgNO3 for å felle ut Cl-ionene)
Redoksreaksjon (forbrenning av metanol)

Samtidig fikk elevene også trening i å håndtere dråpetellere og reagensrør. Bare det å plassere fingrene slik at dråpetelleren er stabil kan være en utfordring! Det er også kjekt å se at når jeg sier fra at ting representerer en risiko, har de respekt for det og følger med på beskjedene som blir gitt.

Vi fokuserte både på makronivå, med sanser og observasjoner, og på mikronivå, med reaksjonsligninger og bindingene som brytes og dannes.

JEG hadde det i alle fall veldig kjekt, satser på at elevene også fikk litt glede av dagens økt!

Verdt å vite: Kjemi - 13

2011-10-13T13:47:00.000+02:00

Sammenheng mellom energi og temperatur
Fra kinetisk gassteori er det mulig å finne sammenhengen mellom temperatur og indre translasjonsenergi i en gass. Dermed kan vi beregne farten molekyler har i en gass dersom temperaturen er kjent. Eksempelvis er molekylenes fart 1692 meter/sekund for hydrogen (H-H) og 286 meter/sekund for klor (Cl-Cl) ved null grader (°C). Jeg forklarer også begrepene hastighetsfordeling, og hvorfor noen gasser unnslipper fra atmosfæren til verdensrommet.

Verdt å vite: Kjemi - 12

2011-10-13T10:32:00.000+02:00

Brownske bevegelser
Botanikeren Robert Brown studerte pollen (blomsterstøv) i vanndråper (1827). Han fant at støvpartiklene var i stadig bevegelse hit og dit i alle retninger. Hva er årsaken til disse bevegelsene? Albert Einsteins doktorarbeid (1905) ga forklaringen, og var samtidig en støtte til teorien om eksistens av molekyler. Denne historien er en god illustrasjon på hvordan observasjoner og teori henger sammen.

Verdt å vite: Kjemi - 11

2011-10-07T15:59:00.000+02:00

Naturlige organiske halogenforbindelser
Naturlig dannes organiske halogenforbindelser mange steder i naturen, ofte i større mengder enn det våre industrier produserer! Når det dreier seg om utslipp fra industrien regnes organiske halogenforbindelser som forurensninger, men naturen selv bidrar med langt større mengder enn vår industri. Denne artikkelen handler om hvordan slike kjemiske stoffer dannes i naturen, og hvorfor.

Årets Nobelpris i kjemi

2011-10-06T11:59:00.004+02:00

Årets pris gikk til Dan Slechtman for oppdagelsen av kvasikrystaller. Han oppdaget en uvanlig krystall i et elektronmikroskop. I en ekte krystall kan man alltid finne en enhetscelle og krystallen består av identiske enhetsceller stablet i tre dimensjoner. Enhetscellen kan inneholde forskjellige symmetrielementer som symmetriakser og speilplan. Aksene kan være to, tre, fire og sekstallige, men ikke femtallige. Slechtman fant en krystall som hadde femtallig symmetri. Dermed åpnet han et nytt felt i faste stoffers fysikk og kjemi. En ekte krystall er både ordnet og periodisk. En kvasikrystall er ordnet, men ikke periodisk.

Oppdagelsen ble gjort for nesten tretti år siden så han har ventet lenge. Det var en stor konferanse i Stockholm "Symmetry 2000" hvor hans oppdagelse ble drøften. Et tidlig eksempel på kvasikrystaller ble funnet i stål.

Krystaller og kvasikrystaller er tredimensjonale objekter. Samme fenomen kan også observeres i to dimensjoner. Det er lettere å vise at flisene i et gulv eller i en mosaikk kan plasseres enten periodiske og aperiodiske. To eksempler er vist nedenfor. Flisene til venstre er ordnet periodisk som i en krystall, mens flisene til høyre er ordnet aperiodisk som i en kvasikrystall. (Disse eksemplene er tatt fra en artikkel av Ivar Olovsson i Symmetry 2000. Wenner-Gren international series 80(2002)185-201.)

Verdt å vite: Kjemi - 10

2011-10-03T14:11:00.002+02:00

GASSHYDRATER
Gasshydrater, også kalt chlaterater, dannes når vannmolekyler innkapsler gassmolekyler. Det dannes krystallinske strukturer som bindes ved hjelp av hydrogenbindinger. Enorme forekomster finnes på havbunnen under høyt trykk og i polare områder med permafrost. Dersom gassen i hydratet er metan vil denne kunne antennes når hydratet smelter ved lavere trykk og høyere temperaturer. Både metan og karbondioksid finnes i gasshydrater. Begge er drivhusgasser.

Klassisk forsøk med cola og cola light. «Lett» og «light» – hva betyr egentlig det?

2011-09-30T10:00:00.000+02:00

En klassiker blant demonstrasjonsforøk er å slippe en boks med cola og en med cola light ned i et kar med vann. Den ene flyter mens den andre synker. Logisk, vil kanskje mange si, at den som heter "light" flyter opp mens den som ikke er light (og dermed "tung"?) synker. Men dersom man slipper en tube med ekte majones og en tube med lettmajones ned i samme kar synker den som er merket "lett" lengre ned enn den ekte ("tunge"?) majonesen. Hvordan kan dette ha seg?

Den første delen av dette forsøket er velkjent, mens utvidelsen med majones er ikke like vanlig å komme over. Denne tilsynelatende kontrasten kan være et godt utgangspunkt til å undervise og reflektere over grunnleggende begreper og kan utfordrer ens bruk av begreper. Hva betyr egentlig "lett" og "light" og "ekte"? Opplegget inneholder også flere elementer, f.eks. spørsmålet om hva skjer med en brusboks når man åpner den. Blir den tyngre, lettere eller er vekten uendret?

Dette var opprinnelig publisert som to blogginnlegg på fooducation.org (innlegg 1, innlegg 2) men er nå blitt til et undervisningsopplegg på norsk og er å finne på naturfag.no/mat. Opplegget er laget av undertegnede i samarbeid med Ingebjørg Ellingsen som er lærer på Eidebakken ungdomsskole i Lyngen. Hun har også prøvet ut dette i undervisningen og opplegget inneholder hennes erfaringer fra gjennomføring i skolen både som demonstrasjonsforsøk og utvidede versjoner som elevforsøk.

Opplegget er tag'et med kompetansemål for naturfag på 7. og 10. trinn naturfag, vg1 naturfag og kjemi 1, men jeg tror at dette vil kunne brukes også andre plasser der man ønsker å formidle/undervise om tetthet, begrepsforståelse og kanskje også den konseptuelle forståelsen av enheter; hva betyr det f.eks. egentlig at en stoff har tetthet på 1 g/ml?

Noen referanser
Svensk versjon av undervisningsopplegget fra nettstedet SkolKemi (Univeristetet i Umeå).

Det er publisert en rekke artikler på temaet tetthet og cola i tidsskriftet Journal of Chemical Education. Noen utvalgte referanser følger nedenfor, artikler i alfabetisk rekkefølge:

Checkai, G. og Whitsett, J. (1986). Densitydemonstration using diet soft drinks. J. Chem. Educ., 63(6), 515.
Henderson, S. K., Fenn, C. A. og Domijan, J. D. (1998).Determination of Sugar Content in Commercial Beverages by Density: A NovelExperiment for General Chemistry Courses. J. Chem. Educ., 75(9), 1122.
Herrick, R. S., Nestor, L. P. og Benedetto, D. A.(1999). Using Data Pooling to Measure the Density of Sodas: An IntroductoryDiscovery Experiment. J. Chem. Educ., 76(10), 1411.
Jacobsen, E. K., Paulson, D. R. og Sanger, M. J.(2008). Soda Can Density and Unexpected Results. J. Chem. Educ., 85(1), 18.
Mitchell, T. (1988). Questions from a can of Pepsi. J. Chem. Educ., 65(12),1070.
Sanger, M. J. (2006). Whatever Floats (or Sinks) Your Can. J. Chem. Educ., 83(2),1632A-1632B.
Sanger, M. J. (2011). JCE Classroom Activity #108. Using Archimedes’ Principle To Explain Floating and Sinking Cans. J. Chem. Educ., 88(3),272-273.
Sanger, M. J., Humphreys, T. C. og LaPorte, M. M.(2009). Using Soda Cans To Teach Physical Science Students about Density. J. Chem. Educ., 86(2),209-211.

Verdt å vite: Kjemi - 9

2011-09-26T11:30:00.000+02:00

Dimetylsulfid
Dette enkle molekylet har en overraskende betydning for vår klode. Det produseres av fytoplankton i det øverste havnivået og av flere typer vannplanter i ferskvann. Molekylet transporteres opp i atmosfæren og leder til økt dannelse av skyer. Således deltar molekylet i regulering av jordas temperatur.

Tvillingtårnenes fall

2011-09-25T10:28:00.004+02:00

For ti år siden, 11 september 2001, kollapset tvillingtårnene i New York omtrent en time etter å ha blitt truffet av hvert sitt fly. Det gikk fort - så fort at det har vært spekulasjoner om det var plantet eksplosiver i selve bygningen før flyene traff.

Nå har en norsk metallurg ved Sintef i Oslo, Christian J. Simensen, publisert en rimelig forklaring på hva som skjedde. Den ble offentliggjort i Norge på Schrødingers katt 15. august, men jeg synes fremstillingen i programmet var dårlig. Jeg gjentar derfor Simensens forklaring her.

Simensen påpeker at flyet var laget av aluminium (omtrent 30 tonn) og traff tårnene med en stor mengde flybensin i tankene (minst 10 tonn). Flyet stoppet omtrent midt i hvert tårn omgitt av materiale (gips og armeringsstål) fra vegger og gulv. Dette materialet pakket seg rundt flyet og fungerte som en digel. Bensinen brant og varmet aluminium opp til smeltepunktet som jo ikke er mer enn 660 oC. Smelten rant nedover og traff vann som ble sprøytet ut av sprinkleranlegget som automatisk trådde i funksjon pga av brannen. Vann og aluminium reagerte heftig og ga hydrogengass som blandet med luft ga knallgass som eksploderte og ødela bygningen nedenfor der hvor flyet traff. Dermed sviktet det som holdt bygningen over oppe, og bygningen kolapset. Mange registrerte eksplosjoner like før tårnene falt sammen, og tolket eksplosjonene fra eksplosiver som var plassert i tårnene på forhånd. Simonsens gir en rimelig forklaring på eksplosjonene og overflødiggjør at det sto en konspirasjon bak tårnenes fall.

Alle som har undervist i kjemi vet at det er vanskelig å få over til studentene/elevene at på tross av at aluminium er meget reaktivt (standard reduksjonspotensiale på -1,66 V) så bruker vi gryter av aluminium og bygger fly av aluminium. Grunnen er det meget tette oksidlaget som hindrer aluminium å reagere videre med oksygen i luften og vann i gryten. Oksidlaget kan løses ved å dyppe en aluminiumbit i sterk natronlut (NaOH(aq)), og når oksidlaget er løst vil metallet reagere heftig med luten. (Det er det som skjer når man tilsetter fast plumbo til en tett vask.)

I tårnene smeltet aluminiumet, smelten var uten oksidlag, og da det traff vannet fra sprinkleranlegget reagerte metallet, og det ble utviklet hydrogengass. Hydrogengassen reagerte eksplosivt med oksygenet i luften og tårnene styrtet sammen på grunn av vekten av tårnene over der flyene traff.

Figuren (og historien) er hentet fra Christian J. Simensen: Why the World Trade Center collapsed. Aluminium International Today Volum 23 No. 3 - May/June 2011.

Verdt å vite: Kjemi - 8

2011-09-21T09:33:00.000+02:00

Radioaktivitet
Noen atomkjerner er ustabile. Dette leder til radioaktivitet av ulike typer: Alfapartikkelstråling, beta-minus- og beta-pluss-stråling, elektroninnfanging, nøytronstråling og gammastråling.
I denne artikkelen beskriver jeg de ulike typene radioaktiviteter.

Seminar for kjemielever på UiB

2011-09-19T20:54:00.002+02:00

Forrige tirsdag hadde vi gleden av å ta med oss alle våre 56 kjemi1-elever (minus noen få) til et seminar som kjemisk institutt på UiB arrangerte i forbindelse med kjemiåret.
Vi kunne velge mellom 4 bolker (en eller flere), og valgte å melde våre på de tre siste, siden den første runden innehold foredrag som ikke er relevante for kjemi1. Jeg tenkte at det var greit å ikke overlesse elevene med kjemi de ikke har grunnlag for å forstå så tidlig i året...
Foredragene var alle svært interessante, og mer eller mindre relevante for årets pensum. Alle ga de innsikt i hva man faktisk kan bruke en kjemiutdannelse til, og flere av elevene mine har skrytt av opplegget. De fikk en innholdsrik dag, vekk fra skolen men likevel faglig relevant samtidig som de slapp å tenke at de må bli testet i det de hører.
Først ut var Tore Skodvin, som snakket om nanomaterialer. Han fortalte generelt om hva det er, hvilke strukturer de kan ha, og viste eksempler på bruksområder. Helt til slutt tok han seg også tid til å nevne at helseeffektene av disse materialene enda ikke er kartlagt, slik at vi inntil videre kanskje bør utvise en del forsiktighet.
Skodvin ble etterfulgt av Tanja Barth som hadde fått en utakknemlig jobb å skulle snakke om organisk kjemi - på bare 30 minutter! Det er jo ikke nok til begynnelsen engang... Men hun mestret oppdraget med glans, og ga en grunnleggende innledning før hun trakk tråden videre til sitt forskningsområde: alternative drivstoff basert på lignin fra trevirke.

Etter en effektiv lunsj var det tid for Irene Skaar som snakket om stoff fra sin masteroppgave: fargestoffer og antioksidanter. Hun ga oss en oversikt over hovedgruppene av fargestoffer i naturen før hun siktet seg inn på antocyaner, som er fokus for oppgaven hennes (slik jeg oppfattet det). Nå ble det mer utfordrende for elevene fra kjemi1, siden Skaar også ga en oversikt over kromatografiske metoder og snakket litt om NMR, uten å gå inn på detaljer.
Andre del av denne bolken var det Knut Børve som sto for. Han skulle snakke om vannkjemi, selv om han i følge ham selv ikke jobber med dette i det hele tatt. Dette var kanskje foredraget jeg var mest spent på, for mitt minne av Børve fra UiB kommer fra det desiderst vanskeligste kjemifaget jeg har tatt: anvendt kvantekjemi (beklager, Børve ;) ). Derfor ble jeg imponert over hvor tydelig og enkelt han klarte å gi en skikkelig oversikt over vannets egenskaper og særegenheter! På en halv time dekket han store deler av vannkjemi-kapitlet i pensum, på en forståelig måte. I dette foredraget fikk vi også dagens eneste praktiske innslag: en demonstrasjon av hvordan tilsetning av tørr-is påvirker pH i en vannløsning av NH₃. Det ble en underholdende demonstrasjon, og elevene holdt seg våkne helt uten problemer :)

Siste bolk bød på to vidt forskjellige foredrag. Først snakket Svein Are Mjøs om sitt arbeid med analyse av matvarer, med fokus på uønskede stoffer. Han ga en fin forklaring av kromatografi, jeg plukker med meg noen tips videre der. Til og med MS, som jeg selv har studert, ble forklart forståelig, selv om det nok var flere hakk for avansert for våre elever enda.
På slutten av en lang dag for dem som var med helt fra starten skulle Bjørn Grung si litt om språk og modeller i kjemi. Dagens klart mest engasjerte foredragsholder, med humoristiske innslag og god underholdning. Han rakk til og med littebittegrann om sitt spesialfelt: kjemometri.

Alt i alt en særdeles innholdsrik dag. Glimrende arrangement, knirkefritt gjennomført!

Robert Wilhelm Bunsen

2011-09-16T08:45:00.003+02:00

Den berømte kjemiprofessor i Heidelberg, Robert Wilhelm Bunsen, ble født 31. mars 1811 så vi kan feire hans 200-års dag i år. Han er kjent som oppdager av to grunnstoffer: rubidium og cesium. De oppdaget han sammen med GustavRobert Kirchhoff ved å bruke optisk spektroskopi i 1860-61. De var pionerer i denne metoden som åpnet ikke bare for å bestemme grunnstoffer i prøver fra jorden, men også å bestemme hvilke grunnstoffer som finnes på andre kloder i verdensrommet. At det var de samme grunnstoffer der som her åpnet et svimlende perspektiv for datidens mennesker.
Eldre kjemikere husker Bunsen best for bunsenbrenneren. Det var gassbrenneren på alle kjemilaboratorier i hele verden så lenge man brukt gass fra kull. Den gassen inneholdt omtrent 50 % hydrogengass, men da den gassen ble erstattet med propan eller butan passet ikke bunsenbrenneren lenger.
Bunsen var en inspirerende lærer i perioden han underviste i Heidelberg fra 1854 til 1888 og han hadde flere tusen studenter som kom fra hele Europa og Amerika. Mange tok en doktorgrad som var litt enklere i Heidelberg under Bunsen enn etter hans tid. Studenten leverte ingen avhandling, men måtte bestå en muntlig prøve. Den startet med en oversettelse fra gresk eller latin og endte med en eksaminasjon om moderne kjemi.
Jeg vet om to norske som studerte i Heidelberg i Bunsens tid. Det var Peter Waage (1833-1900) og Frantz Peckel Møller (1834-1901). De var studievenner og dro til Heidelberg etter råd av deres kjemilærer, Adolph Strecker (1822-71). Peter overtok stillingen etter Strecker ved universitetet i Christiania. Frantz overtok Svaneapoteket etter sin far Peter Møller, men ga det fra seg igjen for å gjøre farens medisintran kjent over hele Europa.
Bjørn

Verdt å vite: Kjemi - 7

2011-09-15T09:50:00.000+02:00

Biologi og grunnstoffer
I denne artikkelen skal jeg redegjøre for de grunnstoffene som er viktige i biologiske prosesser. Ikke alle grunnstoffene har en slik funksjon. Noen er skadelige (giftige eller radioaktive).

Kjemihistorie - Artikkel 17

2011-09-12T13:37:00.000+02:00

Elektronet
I all moderne beskrivelse av kjemi er elektronets egenskaper helt sentrale. Vi vet nå at elektronet er en elementærpartikkel med kjent masse og ladning. Det er også forstått hvordan elektroner er del av atomer og molekyler. Men det ligger en lang historie bak disse kunnskapene. Hele 17 Nobelpriser i kjemi og fysikk er relatert til elektronets oppdagelse og beskrivelse. Dette er historien jeg skal berette i denne artikkelen.

Kjemihistorie - Artikkel 16

2011-09-08T16:11:00.001+02:00

Molekyler oppdages

Kjemiens historie er nær knyttet til oppdagelsen av molekyler. I denne artikkelen skal jeg fortelle om de grunnleggende oppdagelsene, og hvilke personer som var pionerer i denne sammenhengen: Black, Priestley, Dalton, Lavoisier, Berzelius, Wöhler, Kolbe, Berthelot, Liebig, Gay-Lussac, Dumas, Hofman, Perkin, van't Hoff, le Ble, Kekule og Strecker.

Sette sammen ioner til formler

2011-09-06T17:48:00.001+02:00

I forrige uke gikk vi løs på periodesystemet og begynte på forklaring av elektronkonfigurasjon, denne uken var det ioner og formler for salter som sto på programmet. Det interessante med å undervise er at jeg stadig får spørsmål fra elever stilt på en annen måte enn de jeg har hatt før. Eller elever som har feilforestillinger jeg ikke tidligere har vært borti. Det aner meg at denne tendensen aldri vil stoppe...

Bortsett fra noen som var mest frustrert over å ikke få den komplette elektronkonfigurasjonsmodellen med en gang (orbitalmodellen kommer senere i boken), var hovedproblemet i dag å sette sammen ioner til riktige formler for salter. Så jeg endte opp med to forskjellige forklaringer, den ene noe mer matematisk enn den andre:

Gitt to grunnstoffer, et metall og et ikke-metall, finn riktige ioner og sett dem sammen til et salt.
La oss for eksempel si magnesium og klor.

Det å finne riktig ioneladning ved hjelp av periodesystemet gikk greit etterhvert. Da sitter man med et positivt ion og et negativt ion.

1) Regelen er nå at summen av disse ladningene må bli null. Du trenger derfor like mange positive som negative ladninger. Dersom du har et positivt ion med ladning 2+, og et negativt ion med ladning 1-, trenger du to av det negative for å veie opp for begge de to positive ladningene på det positive ionet.
I eksemplet blir dette: Mg får ladning 2+, Cl får ladning -. Da trenger jeg to ioner av klor for å få 2-, og formelen blir MgCl₂.

2) Elektroner kan ikke svirre rundt på egenhånd. Magnesium gir vekk to elektroner (ikke ett om gangen, to på en gang). Klor kan bare ta opp ett. Da trenger jeg to klor for å ta opp begge elektronene fra magnesium, og formelen for saltet blir MgCl₂.

Så langt, så greit. Den siste utfordringen de fikk var med aluminium og oksygen. Og da ble det straks verre. Rart hvordan det som er helt elementær matematikk blir borte så fort det settes i en annen kontekst ?! For tanken er akkurat den samme som den du bruker for å finne fellesnevner på brøker.

Aluminium gir fra seg 3 elektroner og får ladning 3+.
Oksygen tar opp 2 elektroner og får ladning 2-.
For at dette skal gå opp, alle elektroner få sin plass osv, må jeg altså ha 2 av aluminium og 3 av oksygen. Da gir aluminium fra seg totalt 2*3=6 elektroner, og oksygen tar opp 3*2=6 elektroner, og alle er fornøyde. Formelen blir da Al₂O₃.

Verdt å vite: Kjemi - 6

2011-09-06T15:04:00.002+02:00

Tungtvann. Hva er det?
I den forrige artikkelen (Verdt å vite: Kjemi - 5) finner du en beskrivelse av vanlig vann (H₂O) som væske og som is. I denne artikkelen skal jeg forklare hva tungtvann er og hvordan det er forskjellig fra vanlig vann.

Verdt å vite: Kjemi - 5

2011-09-02T13:09:00.001+02:00

Livets vann
Om lag to tredeler av jordas overflate består av vann, H2O. Vann er også vanlig i andre deler av solsystemet. Vann har mange helt uvanlige egenskaper som gjør at flytende vann er grunnlag for alt liv vi kjenner. Denne artikkelen handler om vann, - både som væske og fast stoff (is).

En kvinnes bidrag til kjemien

2011-08-31T14:00:00.005+02:00

Ett av målene for Kjemiåret 2011 er å synliggjøre kvinners bidrag til kjemien. Den mest berømte kvinnelige kjemiker er Marie Sklodowska Curie (1867-1934). Hun hadde fødselsdag 7. november, og den dagen i år vil hun bli feiret i Oslo bl.a. med et symposium i Gamle festsal i Domus Academica.

I påvente av det møtet kan jeg gjøre oppmerksom på en bok som nylig ble publisert: European Women in Chemistry utgitt på Wiley og innkjøpt til biblioteket på Kjemisk institutt. I boken blir 54 kvinner presentert, men dessverre ingen norske. Vår mest berømte kvinnelige kjemiker er Ellen Gleditsch (1879-1968) som arbeidet sammen med Marie Curie i noen år. Om henne er det nylig skrevet en artikkel av Trine Nickelsen i jubileumsutgaven av forskningsmagasinet Apollon 3/2011. Jubileumsutgaven distributeres sammen med dagens Aftenpost så den vil få en vid lesekrets.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på et hjemmeintervju med fru Curie publisert i 8. årgang av Urd 1/1904. Bildet er fra artikkelen.
Intervjuet ble foretatt av Erik Lie som blir møtt i døren av fru Curie etter å ha ringt på. Han tror først at hun er piken, gir henne sitt kort, men hun svarer, med en lett fremmed aksent at hun er selv Fru Curie. "De brune Øine spiller saa levende og intelligente, som de kun gjør det der, hvor de gir Udtryk for noget mere end Hus- og Kjøkkenanliggender. - Det er vel Nobelpræmien - ? spør hun leende, i det hun peger hen paa en Stol." Hun forteller Lie om sitt liv og avslutter med å fortelle at hun nå er lærerinne på Ecole normal supérieure i Sèvres, og det vil hun fortsette med. Hun sier at "Nobelpræmien kommer godt med for De maa vide at de Penge kunde ikke falde heldigere. Det har kostet os store Udlæg at drive vore Eksperimenter - og vi har ikke havt Rigdom at øse af, det kan jeg forsikre Dem!"

På spørsmål fra journalisten forteller hun om bakgrunnen for arbeidet hun og mannen har gjort. Til slutt spør Lie: Var det ikke underligt for Dem som ung Dame at give sig af med at dyrke videnskabelige Studier her i Frankrige, hvor man jo ikke er vant til, at Damer..
- Husk at jeg er Polakinde, svarede hun. Vi er vant til at gjøre, hvad vi vil. Og saa traf jeg hurtig min Mand, som hjalp mig i et og alt."

Intervjuet er datert desember 1903. Da var Marie 36 år og datteren Irène 6 år. Det var ennå 3 år til mannen Pierre dør, og 8 år til hun ble tildelt Nobelprisen i kjemi.

Hvem var journalisten, Erik Lie, som den gang var 35 år? Han var sønn av forfatteren Jonas Lie (1833-1908) og far til politiministeren under krigen Jonas Lie (1899-1945).
Bjørn

Quizlet som pugge-hjelp

2011-08-30T20:07:00.000+02:00

Det er ikke til å komme bort fra at noe faglig kunnskap, kanskje særlig i realfag, er puggstoff. I en digitalisert verden med åpne nett og pc til alle tenker man kanskje at det er avleggs, fordi all nødvendig informasjon finnes noen få tastetrykk unna. Men slik er det ikke. Ikke helt. JA, man kan finne alt mulig på internett. Men det er to viktige grunner til at man må ha en del basiskunnskap inni hodet:

Tid. Det tar mye mer tid å lete etter hva det nå var He var for noe igjen, enn å huske at det er helium.
Forståelse. Dersom ikke basiskunnskapen ("puggstoffet") er på plass, kan man ikke bruke det til å bygge forståelse i faget. Forståelse er omfattende. Det å forstå en kjemisk reaksjon innebærer at man har skjønt hva kjemiske bindinger er. For å forstå det, må man vite hvordan atomet er bygget opp. Dernest må man ha et minimum av kunnskap om balansering, for å kunne finne tallene man trenger i utregninger. Og utregningene må man kunne for å for eksempel avgjøre mengdeforhold i en reaksjon.

Elever som starter med kjemi spør meg ofte om de må pugge periodesystemet. Og jeg forteller dem at nei, det er helt unødvendig. Men likevel er det en del ting som bør sitte. Blant annet de kjemiske symbolene og navn på grunnstoffene. Hvis man må slå opp det hver gang blir det utrolig tidkrevende, og alt for lett å gjøre feil. Atommasser, atomnummer osv derimot, det har vi periodesystemet til - vårt viktigste verktøy i kjemi.

Da Bjørn Helge Græsli var og holdt foredrag for oss på planleggingsdagen før elevene kom, nevnte han Quizlet som et verktøy til gloselæring. Og jeg tenkte umiddelbart at dette var noe for slik puggstoffinnlæring som kjemi kan være.

I dag satte vi ideen ut i livet. Jeg opprettet en konto og en gruppe, og startet et sett med "flashcards" (hva heter egentlig det på norsk?), for å bli litt kjent med verktøyet. En epost til support ga meg svar på at man ikke kan være flere som redigerer samtidig. Så hvordan får man da effektivt lagt inn 100 grunnstoffer? Jo, man lager et samskrivingsnotat på samskrive.ndla.no, og ber hver elev skrive inn 5 symboler + navn, med semikolon mellom. Ett stoff per linje. I løpet av 3-4 minutter har man 100 grunnstoffer med navn og symbol, som så kan kopieres inn til import-vindu på Quizlet.

Vips :)

De siste 10 minuttene satt elevene mine og spilte space race med grunnstoffer...

Settet vi laget finner du her. Det er redigert litt etter timen, det skjedde noe i importeringen (tror det var et mellomrom i en linje et sted som skapte trøbbel). Jeg har også redusert til de første 50 grunnstoffene, det er mer enn nok. Skal sortere litt til senere, noen av de vi bruker mye mangler enda, som f.eks. gull.

Verdt å vite: Kjemi - 4

2011-08-30T13:46:00.000+02:00

Hydrokarboner
I den forrige artikkelen (Verdt å vite: Kjemi - 3) finner du en populær beskrivelse av kjemiske elektronpar-bindinger (enkel, dobbel og trippel). I denne artikkelen skal jeg beskrive en stor gruppe organiske molekyler: Hydrokarboner. Dette er molekyler som bare inneholder karbon(C)- og hydrogen(H)- atomer. Her finner du også en forklaring på de fundamentale begrepene isomer og konformer samt en beskrivelse av molekylenes geometri ("arkitektur"). Nordmannen Odd Hassel fikk Nobelprisen i kjemi for sine studier av molekylers ulike konformere.

Kjemihistorie - Artikkel 15

2011-08-30T09:30:00.002+02:00

Ammoniumnitrat
Vi møter ofte ordet ammoniumnitrat i forbindelse med eksplosjoner utført av terrorbombere, - senest da regjeringskvartalet i Oslo ble kraftig ødelagt av en bombe laget av ammoniumnitrat. Hva er dette stoffet? Hvorfor blir det så ofte brukt som sprengstoff? Stoffet har en dramatisk historie som jeg beretter i denne artikkelen.

Og så var vi i gang igjen!

2011-08-25T20:27:00.002+02:00

Første uke med elever er snart over. Bare en klasse igjen jeg ikke har møtt enda, det er nye VG1-elever jeg skal ha i matematikk 1T. Ellers blir det matematikk R1 og kjemi1 med en del elever jeg hadde i fjor og en del nye.
Naturfagsrommene er fyllt opp med masse nytt utstyr, og enda står det kartong på kartong og venter på å bli pakket opp. Siden vi nå en gang er en ny, moderne og feiende flott skole, har vi også våget oss på en database (i Access) over alt utstyret. Spent på hvordan det vil fungere over tid, men tanken er veldig god. Det gir en unik oversikt. Eller... muligheten til det i alle fall...
Blant de ca 180 elevene på VG2 er det rundt 60 som har valgt kjemi, og de er nå fordelt på 3 grupper. Vi har "bare" én dedikert kjemisal, og den er glimrende innredet til laboratoriearbeid med opp til 16 elever, ikke så glimrende til tavlebasert undervisning (det blir jo det òg), og det kan bli litt problematisk å gjennomføre en del øvelser med 20. Så jeg tenker det blir litt deling av gruppene da. Veldig spent på dette også.
Men altså, den første uken med kjemi er over, og den har bestått av mengder av informasjon, og i dag nesten en times forelesning om kjemihistorie. Jeg liker å innlede med litt bakgrunn for hvordan man har tenkt seg at verden er bygget opp, og det er greit å starte med noe elevene ikke trenger å pugge. Det blir det jammen nok av i løpet av dette året! Vi begynner i gamle Hellas med filosofene, og ender opp med forrige århundres atommodeller med en liten svipptur innom kvarker til slutt. Der får fysikken overta. Jeg forsøker å få frem min fascinasjon over hva gamle grekere klarte å tenke seg til. Demokrit som flere hundre år før Kristus lanserte atomet som byggestein, når det faktisk ikke ble påvist før over 2000 år senere.
Neste uke går vi løs på elektronkonfigurasjon og periodesystem. I første omgang uten orbitaler, skallmodell for de første 20 grunnstoffene + oktettregelen er tilstrekkelig forklaringsmodell for det vi skal lære i kjemi1. Det i seg selv er også noe å lære: det å bruke en modell som er nøyaktig nok, men uten unødvendige detaljer. En som passer til formålet. Og når formålet er grove forklaringer på de viktigste bindingstypene, bruker vi oktettregelen. Og så nevner jeg vanligvis i en bisetning at det finnes unntak, men at vi må holde oss på et overkommelig nivå inntil videre.

Elevene fikk også litt informasjon om kjemiåret, og "gulrot" i form av seminar på UiB allerede om et par uker der vi har meldt dem på 8 spennende foredrag om kjemi. I neste runde skal de alle få lage postere/plakater til å henge opp rundt omkring på skolen for å spre informasjon om kjemi til medelever og besøkende senere i høst. Spent på det også, jeg!

Verdt å vite: Kjemi - 3

2011-08-25T13:26:00.000+02:00

Organiske molekyler
I flere artikler har jeg fortalt om grunnstoffene (atomer) og deres strukturer. Vi sier ofte at "alt består av atomer". Det er riktig at molekylene er sammensatt av atomer. Vi har ca. 100 ulike atomer, men det finnes millioner av ulike molekyler! Så det er like riktig å si at "alt stoff består av molekyler". Det er molekyler som er aktørene i de fundamentale livsprosessene. Molekyler er også viktige som materialer vi bruker, slik som plaststoffer, -ja alt vi kommer i kontakt med i naturen og i vår industrialiserte verden. Denne artikkelen er en introduksjon til senere artikler om ulike typer molekyler: hydrokarboner, karbohydrater.......
(se neste artikkel: "Verdt å vite: Kjemi - 4")

Misbruk av nitrater

2011-07-31T11:10:00.003+02:00

Mange på Kjemisk institutt i Oslo var sterkt kritiske til programmene i serien "Ikke gjør dette hjemme" på NRK. I et program i januar ble det vist hvordan man kunne lage en bombe av kunstgjødsel og diesel som de tente med dynamitt. Det er omtrent samme blanding sannsynligvis terroristen i Oslo brukte 22. juli. Men ingen bør påstå at Breivik var inspirert av dette TV-programmet. Oppskriften fantes allerede på nettet.

Oppskriften står i hovedtrekk også i Store norske leksikon. Det eneste man må vite er at hovedingrediensen er ammoniumnitrat som i leksikonet gis forkortelsen AN: "Porøse AN-korn (såkalte «prills») kan suge opp olje. 6 % olje gir oksygenbalanse og sprengstoffet ANFO (fra ammonium nitrate/fuel oil). Dette er svært håndteringssikkert og kan fremstilles på bruksstedet. Men initieringen krever spesielle forsterkerladninger." Også tilsetning av aluminiumpulver er nevnt.

Når vi underviser om nitrater forteller vi historien om Birkeland og Eyde, og hvor viktig deres Norgessalpeter var for matproduksjonen. Men i fremtiden bør vi understreke at 75 % av svartkrutt er kaliumnitrat, og ofte var mengden nitrat tilgjengelig den begrensende faktor for de krigførende. Og Haber-Bosch-prosessen ble utviklet i Tyskland rett før første verdenskrig

Jeg tror ikke det er kunnskaper i kjemi som inspirer til farlige eksperimenter i hjemmene. Vi kan heller være forbauset over at vi nesten aldri hører at noen av elevene/studentene har prøvet seg. De eneste unntakene har med hjemmelaget fyrverkeri å gjøre eller uvettig bruk av innkjøpt fyrverkeri.
Bjørn

Verdt å vite: Kjemi - 2

2011-07-21T09:36:00.000+02:00

Sjeldne jordarter
Kina begrenser eksporten av sjeldne jordarter! Slike overskrifter finner vi i aviser verden over. Kina har mer enn 37% av alle forekomster, og landet står for mer enn 95% av produksjonen i verden. Men hva er nå egentlig sjeldne jordarter? Hvorfor er de så viktige for vår moderne verden?

Verdt å vite: Kjemi - 1

2011-07-18T13:36:00.001+02:00

Stoff i ulike tilstander
Et grunnstoff består av bare en type atomer. Men mange grunnstoffer kan eksistere hvor to eller flere atomer, - av samme slag, - er bundet sammen som molekyler. Således eksisterer hydrogen(H), oksygen(O) og nitrogen(N) som som to-atomige molekyler ved vanlig temperatur og trykk. Ved lavere temperatur kan gassene kondenseres til væske og fast stoff. Men ved ekstremt høye temperaturer vil alle molekyler og atomer spaltes til frie positive atomkjerner og negative elektroner. En slik tilstand kalles et plasma, som er tilstanden i kjerneområdet for alle stjerner. Faktisk er plasma den vanligste tilstanden for stoff i universet.

Edvald Reidar Stølevik, Institutt for kjemi, NTNU.

Et råd som gir glede

2011-07-17T12:40:00.012+02:00

Denne bloggen skal vise hvor viktig faget kjemi er. Er du skeptisk og uten kunnskaper i faget så er mitt råd: Lær deg i hvert fall litt kjemi! Alle stoffer er kjemiske stoffer og alle endringer av stoffer er kjemiske forandringer. I en kjemisk reaksjon bytter atomer plass. Å lære kjemi betyr å lære noe om mikrokosmos: hva er atomer og molekyler og hvordan reagerer de med hverandre?

Hvordan gjør du det? Det er avhengig av hvor du er i livet. I skolen er kjemien gjemt i naturfaget som alle leser. Hvor mye kjemi du lærer avhenger av hva læreren kan, og hvilken innstilling til kjemi hun har. Dessverre har mange av lærerene selv ikke studert kjemi, og det de kan av kjemi har de lært da de leste biologi. Den kjemien er kompleks og ingen god port til kjemien.

Undersøkelser har vist at en inspirerende lærer som kan kjemi er viktig for elevenes valg videre i livet. Det gjelder valg av studieretningsfag i annen klasse i videregående skole og det gjelder valg av studium ved universitet og høyskole senere. Så lærerens innstilling til kjemi er viktig.

Men hva med godt voksne som ikke ble inspirert av en god lærer i skolen? Kan de inspireres senere til å fordype seg i kjemi? Og hva kan inspirere deg om du er en av dem? For deg vil jeg anbefale en ny bok av Svein Stølen med tittel En cocktail av kjemikalier. Svein underviser generell kjemi på UiO, og det er en god måte å lære mye kjemi. Han hadde første forelesning mandag morgen klokken 8:15, og fant da at han måtte ha en innledning som fanget interessen slik at studentene ville komme. Det lykkes han med! Det førte til at han kom med små innlegg på NRK, og nå foreligger mye av det han fant i denne boken. Her vil alle kunne se kjemiens betydning og hvor viktig kjemikunnskaper kan være i alle valgene vi gjør. Det gjelder fra hvordan vi steller hjemme og hvordan vi steller oss selv, til valg av legemidler. Og boken inneholder ikke bare kjemi men også historie og interessevekkende historier.

Dette er en bok som også kjemikere vil lære noe av. For selv om vi er kjemikere så er vi jo bare spesialister i en utvalgt, liten del av kjemien. So get the book and broaden up!

For kjemilærere er dette en skattkiste som de kan øse av i egen undervisning uansett når i uken deres kjemitimer er! Kick off med en utvalgt, alkoholfri cocktail fra Sveins bok!

Men ikke aksepter alle enkle forklaringer, virkeligheten er kompleks og alle Sveins forklaringer behøver ikke å være riktige, så vær kritisk! Dessuten er kjemien i stadig utvikling. Nye kunnskaper gir nye forklaringer.

Kjemihistorie - Artikkel 14

2011-07-12T11:49:00.002+02:00

Jakten på grunnstoffer

I en rekke artikler har jeg beskrevet den innsatsen som ligger bak vår moderne forståelse av grunnstoffenes periodesystem (Kjemihistorie - 1, 2, 3, ...,-13). Her finner du en tabell over alle grunnstoffer og navnets opprinnelse, samt hvem som oppdaget disse. God sommer, og velkommen tilbake til nye artikler. Kjemiåret 2011 fortsetter!

Edvald Reidar Stølevik, Institutt for kjemi - NTNU

Kjemihistorie - Artikkel 13

2011-07-12T11:42:00.002+02:00

Stjerner og grunnstoffer
Stjerner fødes, lever og dør. I det indre kjerneområde av en stjerne foregår en fusjon av letter grunnstiffer til tyngre grunnstoffer. Alle grunnstoffene vi kjenner er dannet på denne måten og ved supernovaeksplosjoner. Men de to letteste grunnstoffene, hydrogen og helium, var allerede dannetlike etter Big Bang -hendelsen for ca. 14 milliarder år siden.Denne artikkelen beretter om hvordan grunnstoffer dannes i stjerner. Vi er alle skapt av stjernestøv, men det hele startet med grunnstoffet hydrogen.

Kjemihistorie - Artikkel 12

2011-06-23T09:26:00.003+02:00

Grunnstoffer og stjernelys
Hvilken sammenheng er det mellom stråling fra stjerner og de grunnstoffene stjernene består av? Midt i det 19 århundre stilte den franske filosofen August Comte spørsmål om hvilke problemer naturvitenskapen ikke kan besvare. Han mente stjernenes sammensetning var et slikt spørsmål. Men bare noen få år senere ble dette problemet løst. Det er denne historien jeg skal berette her.

"Hvor små er atomer og molekyler?" - Nå som undervisningsopplegg

2011-06-17T15:45:00.004+02:00

I november skrev jeg et innlegg om hvordan man kan gripe an det litt krevende temaet om hvor små atomer og molekyler egentlig er. Problemet er jo at de er så, bokstavelig talt, ufattelig små. En måte å gripe an dette på er ved å kontrastere med det som er virkelig stort.

Dette er nå blitt et komplett undervisningsopplegg på norsk og er å finne på naturfag.no/mat. Opplegget er laget av undertegnede i samarbeid med Ingebjørg Ellingsen som er lærer på Eidebakken ungdomsskole i Lyngen. Hun har også prøvet ut dette i undervisningen og opplegget inneholder hennes erfaringer fra gjennomføringen.

Vi har tag'et dette opplegget med kompetansemål for naturfag på 2. og 7. trinn samt matematikk på 10. trinn, men jeg tror at dette vil kunne brukes også andre plasser der man ønsker å formidle noe som størrelsesforhold i naturen generelt, og i kjemien spesielt.

Kjemihistorie - Artikkel 11

2011-06-16T12:50:00.001+02:00

Han laget 10 nye grunnstoffer

Drømmen om å lage gull fra billige metaller er gammel. Særlig var det alkymistenes hensikt gjennom flere hundre år, - uten å lykkes. Men det er mulig å lage tyngre grunnstoffer fra lettere grunnstoffer! Det gjøres ved å bestråle eksisterende atomkjerner med nøytroner og andre kjernepartikler. Den vitenskapelige hensikten er å utvide periodesystemet. Det klarte den amerikanske Glenn Seaborg mer enn noen annen. Her er historien om hvordan dette ble gjort.

Læreverk i kjemi

2011-06-09T19:27:00.002+02:00

Jeg lovet i starten av året at jeg skulle skrive litt om prosessen jeg har vært gjennom i år for å velge læreverk i kjemi for skolen vår til neste år. Det har vært en hektisk vår, men valget er tatt, og jeg skal skrive litt om de tankene jeg har gjort meg.

Det er for kjemi1 4 læreverk tilgjengelig i Norge som jeg har funnet, tilpasset Kunnskapsløftet:

Kjemien stemmer (Cappelen)
Aqua (Gyldendal)
Kjemi1 (Aschehoug)
Universell kjemi (Cyberbook)

Kjemien stemmer har jeg brukt i noen år, og har ikke vært fornøyd. Det er vanskelig å sette fingeren på helt konkrete grunner til det. Noe av det er nok fordi jeg har hatt førsteutgave av bøkene selv, og har opplevd en del feil, både i oppgaver, fasit men også i teoriteksten. Særlig i kjemi2-boken har dette vært et problem.
Elevene mine har klaget over at oppgavene i boken er for langt fra de jeg lager på prøver, og for langt fra eksamensoppgaver. Slik jeg ser det skyldes det i hovedsak at oppgavene er veldig tett knyttet til hvert avsnitt og bare spør om en ting om gangen i stedet for å være sammensatt slik at eleven får en helhetlig forståelse.
Det har skjedd en del på nettstedet siden jeg brukte det (ikke brukt siste år), mitt inntrykk for et år siden var at det ikke innehold noe særlig nyttig. Det eneste vi brukte herfra var korreksjonene til bøkene... På nettstedet finnes nå også lydfiler av avsnittene i boken slik at elevene kan høre teksten opplest.
Læreverket består av grunnbok og studiebok (oppgaver + øvelser).
Pris: 520,- + 330,- = 850,- per elev. Nettstedet er gratis.

Aqua kom ut i fjor (kjemi2 i år), og har valgt en litt annen angrepsvinkel på kjemi1-pensum, der de lar tre lover stå sentralt som forklaringsmodeller: Coloumbs lov, oktettregelen og Le Châteliers prinsipp. Sideoppslagene fremstår som rene, enkle og luftige. Studieboken inneholder både oppgaver, mer omfattende aktiviteter, små enkle "gjøringer"/øvelser og mer tradisjonelle øvinger.
Læreverket består av grunnbok og studiebok (oppgaver + øvelser).
Pris: 498,- + 248,- = 746,- per elev. Nettstedet er gratis.

Kjemi 1 er Aschehoug sitt læreverk, som bygger på "gode, gamle Brandt", som mange kjemilærere har lang erfaring med. Jeg har selv ikke undervist kjemi før Kunnskapsløftet ble innført, og hva jeg hadde som elev har jeg helt glemt. Dette læreverket har valgt å bygge opp boken med samme struktur som læreplanen, noe som gjør det svært enkelt å bruke læreplan med vurderingskriterier (som man må lage) som ramme for undervisning og vurdering. Min første reaksjon når jeg slår opp i denne boken er at det er veldig mye informasjon på hver side, og litt for lite luft. Rart at tomt, hvitt papir skal ha noe å si for boken, men det har det. I alle fall for meg. Det blir for mange inntrykk på en gang, liksom.
Dette læreverket har valgt å samle teori, oppgaver og øvelser i en og samme bok. Dette er noe elevene setter stor pris på.
Boka har referanser til oppgaver og øvelser der de er relevante i forhold til teksten. Innimellom avsnittene kommer oppgaver for kjapp repetisjon, og så finnes det flere oppgaver bakerst i kapitlet, og forsøkene er samlet bakerst. Klaffene på permene har en del sentrale data, slik at elevene slipper å slå opp i tabeller.
Pris: 715,- for boka, men her er nettstedet lisensiert, og koster 200,- per elev, altså totalt 915,- per elev. Det skal i denne sammenheng nevnes at Lokus har opparbeidet et godt rykte som kvalitets-nettsted for læremidler, og flere lærere jeg snakker med mener at denne kvaliteten er verdt prisen.

Til slutt har vi en "outsider" - Universell kjemi. Dette er et heldigitalt læreverk. Jeg har ikke brukt mye tid på nettsidene, dessverre, men har fått det demonstrert. Mitt inntrykk er at "teorien" er bygget opp av tydelige videoer med forklarende tale, og at man jobber seg gjennom et kapittel med en blanding av videoer, oppgaver og praktiske øvelser. Undervisningsressursene er såvidt jeg har forstått oversatt fra en amerikansk ressurs, og tilpasset norsk læreplan. Det skal dekke kjemi1, men finnes foreløpig ikke for kjemi2. Det er heller ikke på trappene å bygge på til kjemi2.
Pris: det har vært et tilbud på 5000,- for en trinnlisens, altså alle elever og lærere på et trinn. Alternativt 200,- per elevlisens. Fullpris er 250,- per elevlisens, 5000,- for lærerlisens for presentasjon, eller 11500,- for trinnlisens. Dette er klart rimeligst for oss, siden vi per i dag sitter med et antatt elevtall på 62 for kjemi1 neste skoleår.
Det er to hovedgrunner til at jeg ikke velger dette læreverket: For det første ønsker jeg noe som er gjennomgående, noe elevene kan kjenne seg igjen i fra kjemi1 til kjemi2. Men viktigst: svært mye faglig informasjon foreligger kun i form av lyd. Noe som er helt ok for de aller aller fleste elevene. MEN: vi er en knutepunktskole, det innebærer at vi har noen få elever som er døve/tunghørte. Da er dette ubrukelig. Ja, de få elevene det er snakk om kunne fått bøker. Men... Det blir ekstra tidkrevende for meg som lærer å skulle administrere to helt forskjellige læreverk.
Det jeg ser som en stor fordel er at man kan "overvåke" elevenes progresjon, i alle fall til en viss grad. Man ser hva de har gjort av oppgaver, hvor lang tid de har brukt osv.

Valget falt på Aqua. Den viktigste grunnen til det er at jeg finner igjen min egen tankegang i mye av forklaringene. Jeg liker strukturen i bøkene, det er ikke for mye "rot" på sideoppslagene, og jeg har fått et meget godt inntrykk av forfatterne på kursene jeg har deltatt på. Jeg kikket litt i både Kjemi 1 og Aqua da jeg forberedte meg til sensoroppdrag i kjemi1 denne uken, og liker for eksempel at Aqua har valgt å gå gjennom HELE navnsettingen av organiske forbindelser, inkludert prioritering ved flere funksjonelle grupper. Jeg liker også at kjemi2-boka dekker både parallell-analyse og serie-analyse i den uorganiske analysen. Det gir meg som lærer valgmuligheter. Hvor dypt jeg velger å gå i emnene er det meg som bestemmer, ikke læreverket. Jeg vet jeg kan finne stoff utenfor boka andre steder, men jeg liker å ha flere muligheter basert på ett utgangspunkt. Det gjør det lettere for elevene å forholde seg til.
Jeg har også en blandet formening om å ta seg betalt BÅDE for papirbok OG nettsted slik Kjemi 1 gjør. Jeg innser at det krever mye ressurser å bygge opp et godt og innholdsrikt nettsted, derfor er dette på ingen måte avgjørende.

Kjemihistorie: Artikkel - 10

2011-06-07T13:42:00.001+02:00

Atomkjerner og bindingsenergi

Her vil jeg redegjøre for atomkjerners stabilitet og forskjellen på fusjon og fisjon, samt Einsteins formel for transformasjon av masse-energi til strålings-energi. Hvordan dannes grunnstoffer tyngre enn jern? Hva er virkningen av den sterke kjernekraften? Dette er tema for denne artikkelen.

Kjemiutdanning i Europa

2011-06-03T23:38:00.003+02:00

Det skjer en samkjøring av utdanningen av kjemikere i Europa. Politisk viktig var Bologna-erklæringen for 12 år siden. Mange land i Europa har endret sitt utdanningstilbud for å passe slik at de nå tildeler tre grader: bachelor, master og phd i bl.a. kjemi.

The European Thematic Network (ECTN) er et nettverk av kjemikere fra et trettitall land i Europa. De har møtt årlig i 15 år. Årets plenarkongress var i Bratislava 18. til 21. mai hvor 170 deltagere fra 31 land møtte. Fra Norge kom Truls Grønneberg og undertegnete fra UiO og Hans-Georg Köller fra UiTr. Det var deltagere fra Danmark (Århus), Finland (Helsinki) og Sverige (Lund).

Nettverket har blitt, og er fortsatt, finansiert av Sokrates/Erasmus-prosjekter. ECTN-5 (Chemistry in the European Higher Education Area) går fra 1.10.09 til 30.09.12 og er på totalt 1 816 263 € hvor Brussel bidrar med 726 549 €. Resten bidrar deltagerne med i form av timer brukt på nettverket. Deltagerne dekker reiseomkostningene til kongressen mens oppholdet dekkes av ECTN.

Ved konferansen var det en rekke plenarforedrag, men det mest konkrete foregår i arbeidsgrupper. 11 arbeidsgrupper møtte i Bratislava. Gruppene møttes i parallelle sesjoner så man kunne bare følge tre grupper.

Vi fulgte arbeidet i en gruppe hver dag. Gruppen torsdag hadde samlet inn opplysninger om hvordan kjemilærere ble utdannet i forskjellige land i Europa. Praksis viser seg å være svært variert. Gruppelederen, Ilka Parchmann, kommer fra en institusjon som bare utdanner lærere: IPN Kiel: Leibniz Institute für die Pädagogik der Naturwissenschaften und Mathematik. Hun virket meget fornuftig så av henne og IPN kan vi lære hvordan kjemilærerutdanningen burde utformes hos oss.

Gruppen fredag arbeidet for å kartlegge hvilke tiltak som har blitt fremmet i forskjellige land for å tiltrekke flere til kjemistudier og hvor effektive slike tiltak er. Gruppeleder er Michele A. Floriano fra universitetet i Palermo.

Gruppen lørdag ble ledet av Antonio Laganá fra Perugia. De var opptatt av å lage en database for e-læringsprogrammer i forskjellige land og hvordan man kan gjøre dem tilgjengelige. Her fikk vi en rekke tips og flere nøkkelord ble nevnt: LCM, Blackboard, Drupal, Wordpress, Joomla.

Det mest konkrete som har kommet ut av dette nettverket er noen merkelapper (Labels). De best utviklete er Eurobachelor og Euromaster. Et universitet kan søke om å få vurdert om deres studieopplegg tilfredsstiller krav nettverket har utarbeidet. Hittil har 60 institusjoner fått tillatelse til å bruke merkelappen Eurobachelor og 26 Euromaster. Universitetet i Helsingfors ble tildelt retten som det første. På denne kongressen fikk vertsinstitusjonen for møtet, Comenius universitetet, godkjent sin bachelorgrad i kjemi. Tanken bak disse merkelappene er at den skal gjøre det lettere for kandidater å få arbeid i andre land i Europa enn sitt eget.

EChemTest er et sett av tester på forskjellig nivå fra videregående skole til doktorgrad. De er mer eller mindre ferdig utviklet og testet. Det er etablert ni testsentre som utføre tester på oppdrag.

[1] Se http://www.ipn.uni-kiel.de/abt_chemie/index.html

Kjemihistorie: Artikkel - 9

2011-06-01T12:59:00.001+02:00

Regnefeilen som frarøvet Hitler atombomben

Da Hahn og Strassmann oppdaget spaltningen av uran i 1939 ble det straks forstått av forskere at det var mulig å lage en atombombe. I denne artikkelen skal jeg berette om hvordan Hitlers forskere forsøkte å lage en slik bombe, men ikke klarte det. Heisenberg var den sentrale atomfysikeren i Tyskland på den tiden. Hva var hans rolle i forsøket på å lage en atombombe?

Kjemihistorie: Artikkel - 8

2011-05-23T13:22:00.005+02:00

Kvanteteori og tysk atombombe

Werner Heisenberg var den første som la frem en fullstendig kvanteteori. Han var den ledende atomfysikeren i Tyskland og spilte en sentral rolle som fysiker i Hitlers system. Mange har stilt spørsmålet: - i hvilken grad bidro han til arbeidet med å lage en tysk atombombe?, - var han nazist? Denne artikkelen forsøker å svare på disse spørsmålene.

Tinder og banditter

2011-05-15T14:19:00.003+02:00

Jeg vil anbefale boken i bildet som feriebok. Den ble utgitt i 1943, men er fortsatt i salg. Den handler om en tur til Korsika som studentene, Alf og George, foretok i påsken 1909. De var 20 år og studerte ved høyskolen i Zürch (ETH). De hadde lite penger, men de slo seg frem og opplevde mye på sin påskeferie skildret med stort humør og humor av Alf i en stille periode under krigen 1940-45. B-en i Alf B. Bryn står ikke for banditt, men navnet (Bonnevie) bringer ham i nær kontakt med bandittene på Korsika.

De var begge spesielle personer som levde spesielle liv. Alf arbeidet først i sin fars patentkontor, men startet i 1927 sitt eget. Det høres ikke særlig spennende ut, men som han skriver som 25-års student: Har i tidenes løp hatt en rekke alvorlige interesser, bl.a. for tindebestigning, automobilsport og senest for golf. Han skrev tre bøker om Peter van Heeren, en norsk James Bond før Ian Fleming, og tok en doktorgrad ved UiO om oppfinnelseshøyde. Liker du tonen i Tinder og banditter, vil du også like bøkene om Peter van Heeren.

Men hvem var George? Hva George gjorde etter turen til Korsika skriver ikke Alf noe om, men han gir noen tips som gjør det mulig å finne ut hvem han var. Hans fulle navn var George Ingle Finch. Han var født i Australia i 1888 og døde i London i 1970 (21 år etter Alf). Han ble utdannet som kjemiingeniør ved ETH og etter krigstjeneste i den engelske hær i første verdenskrig, ble han ansatt ved Imperial College London hvor han endte som professor i anvendt fysikalsk kjemi. Han pensjonerte seg 64 år gammel, og ble da direktør for the National Chemical Laboratory i India i fem år.

I 1938 ble George fellow av the Royal Society med følgende begrunnelse: Distinguished for his knowledge of Chemical Physics and Electrochemistry, and particularly for his researches upon the electrical conditions and structure of catalytic surfaces, the mechanism of ignition and combustion in electrical discharges, and upon electron diffraction and its applications to the study of surface structure. His outstanding skill in the design of instruments and experimental methods has enabled him greatly to increase the accuracy of measurements in connection with electron diffraction and cathode-ray oscillography.

Både Alf og George fortsatte som tindebestigere. Alf er særlig kjent for førstegangs-bestigningen av Stetind etter en dramatisk tur. George rakk nesten opp til Mount Everest i 1922, tretti år før den ble besteget første gang. Han introdusert da bruk av oksygengass i en selvkonstruert beholder, men hans samtidige så det som på grensen til juks. Siden er bruk av oksygen kommet i alminnelig bruk til klatring.

Nobelprisvinneren Odd Hassel var ingen askeladd

2011-05-08T09:53:00.002+02:00

Apollon har kommet med en spesialutgave (bildet) om forskningen ved MN-fakultetet ved UiO i anledning av UiOs 200-årsjubileum og fakultetets 150-årsjubileum. Første artikkel er om Odd Hassel. Den bygger på to artikler professor i historie Edgeir Benum har skrevet. Benum har blitt fascinert av hvordan Hassel gjennom mange år bygget opp en forskningsgruppe som tiltrakk seg mange gode studenter som senere inntok sentrale verv i det forskningsnorge som vokste frem etter krigen. Det er interessant, men både Benum og forfatteren av artikkelen, Trine Nickelsen, tar feil om hvordan Hassel startet karieren. Når Hassel kom tilbake fra Berlin fantes det knapt noen innen kjemifaget han kunne drøfte med, ingen å arbeide sammen med i laboratoriet, ingen å publisere sammen med ... Hun skrev det samme i en tidligere artikkel som også ble trykket i Aftenposten 1.4.11. Overskriften i artikkelen i Aftenposten er Begynte med ingenting, endte med nobelpris.

Men han begynte ikke med ingenting! Da Hassel kom tilbake til Kristiania i 1925, var han ventet av far og sønn Goldschmidt. Faren var professor i uorganisk kjemi, Heinrich Jacob Goldschmidt, som hadde vært hans veileder i hovedfagsstudiet, og sønnen var professor i mineralogi, Victor Moritz Goldschmidt, som Hassel hadde valgt som sin veileder (privatpreseptor) da han startet studiene i 1915. Man kan spørre hvorfor Hassel dro til Berlin. Jeg vil tro det var Victor som tipset ham og som gjorde det mulig for Hassel å komme inn i dette nye, fruktbare miljøet som var etablert etter første verdenskrig.

Victor Goldschmidt er kjent for sin kartlegging av geologien i området rundt Oslo. Da arbeidet han på makronivå. Rett etter krigen sto et nytt hus for hans institutt for mineralogi klar på Tøyen, og han var fortsatt i begynnelsen av trettiårene. Da etablerte han en forskningsgruppe finansiert av midler fra Statens rådstofflaboratorium som han ledet. De arbeidet på mikronivå. Dels bestemte de krystallstrukturen av mineraler, dels bestemte de den kjemiske sammensetning av mineralene. Sammensetningen av et mineral kan nemlig variere med de omgivelsene mineralene ble utfelt fra. Hvorfor ville gjerne Victor Goldschmidt vite. Og han og gruppen fant i løpet av 1920-årene svaret. Det skyldes at mange metallioner har samme ladning og størrelse. De kan derfor erstatte hverandre i krystallen. Goldschmidt bestemte ioneradiene, og de kalles fortsatt Goldschmidts radier.

Heinrich Goldschmidt ventet på Hassel og hadde kjøpt inn nødvendig røntgenutstyr som sto klar. Det var ikke som i Berlin, men Hassel startet med noenting. Han kom som universitetsstipendiat, men allerede året etter ble han dosent i fysikalsk kjemi og elektrokjemi. Så han hadde folk som trodde på ham, og han fikk en flying start.

Da Hassel ikke ble professor i 1929 etter Heinrich, aksepterte Victor en kallelse til Göttingen, og Hassel overtok kontoret og utstyret hans på Tøyen. Hassel startet for alvor å bygge opp sin forskningsgruppe da han ble professor i fysisk kjemi i 1934, og kjemikerne flyttet fra den overbefolkete bygningen i Fredriksgate til den nye Fysikk-kjemibygningen på Blindern.

Også Hassel startet med å bestemme krystallstrukturen av uorganiske forbindelser. De var ikke mineraler, men rene kjemiske forbindelser. Men jeg vil tro at Hassel ønsket å distansere seg fra Victor Goldschmidt så han tok opp studiet av organiske stoffer. Også der hadde han blitt inspirert i Berlin fra sin veileder Herman Mark som var den første som publiserte en struktur for cellulose, polyglukose.

Victor Goldschmidt er sansynligvis Norges mest berømte kjemiker og hadde fortjent en Nobelpris i kjemi, men nobelkomiteen definerte ham som geolog og ikke kjemiker. Ivan Rosenqvist fortalte en gang at Hassel hadde sagt: Du og jeg er gode forskere, men Victor Goldschmidt var et geni!

Hva kan du bli med kjemi hovedfag?

2011-05-04T16:29:00.005+02:00

Mye forskjellig! Kanskje du kan lære av hva som skjedde med dem som valgte kjemi hovedfag tidligere?

Kjemi hovedfag med en selvvalgt hovedoppgave ble innført ved Universitetet i Oslo i 1905. De første som fullførte studiet tok eksamen for 100 år siden. De tok da Matematisk-naturvitenskapelig lærereksamen. Den svarer til dagens mastergrad, men den faglig bredden var større.

Vi skal se nærmere på de 8 første. De tok eksamen fra 1909 til 1912 omtrent 6 til 7 år etter at de hadde fullført datidens videregående skole.

Knut Stahrfoss. Han hadde tidligere tatt apotekereksamen og endte som apoteker på St. Hanshaugen apotek etter et mellomspill som forsker i utlandet og en doktorgrad i Geneve.
Einar Storm overtok Storms chemiske Laboratorium etter sin far. Storms utvikler og produserer aroma og konsentrater, er fortsatt i drift og drives av Einars oldebarn.
John Andersen Somdal dro til USA, tok en mastergrad ved University of Wisconsin og arbeidet en tid i amerikansk aluminiumindustri. Han kom tilbake i 1917 og ble ansatt i A/S Norsk Aluminium Company i Høyanger. Etter noen år ble han overflyttet til hovedkontoret i Oslo. Der ble han hele livet som overingeniør. Han introduserte bruk av stålaluminiumlinjer for kraftoverføring i Norge.
Sverre Bruun ble lektor i Tønsberg etter eksamen og fortsatte der livet ut. Han skrev en lærebok i kjemi for gymnaset i 1914 og fortsatte med å skrive lærebøker i kjemi og fysikk for skolen resten av livet. Han ble 101 år!
Arthur Fredrik Thuesen endte som lektor på Nissen skole. Før det underviste han kronprins Olav og senere prinsessene Astrid og Ragnhild i kjemi og fysiologi. Fra 1920-36 var han bibliotekar på Kemisk laboratorium ved universitetet. Han er mest kjent som boksamler og bibliografiforfatter.
Hans Oskar Andersen ble lektor på Ris skole i Oslo og avsluttet som rektor på samme skole.
Torbjørn Gaarder ble ansatt på Biokjemisk institutt ved Bergens museum hvor han ble professor i 1931. Han tok en doktorgrad i Oslo og endte som professor i kjemi ved Universitetet i Bergen.
Hans Svendsen ble lektor på Gjøvik.

Odd Hassel tok eksamen i 1920 som nummer 18, og først etter at 22 menn hadde tatt kjemi hovedfag, tok den første kvinnen eksamen i 1923. Det var Liv Gleditsch, søster til Ellen Gleditsch. Liv ble lektor på Hegdehaugen gymnas.

Som du ser er muligheten for en med kjemi hovedfag mange: Undervisning, forskning og utvikling.

Synes du det er lenge siden? Vel jeg har truffet to av dem. Andersen som elev på Ris og Gaarder som student i Bergen.

Tidlig motivasjon og interesse!

2011-04-29T20:30:00.002+02:00

I dag kom 7-åringen min hjem etter det som sikkert har vært hans gøyeste skoledag så langt. Allerede i går trippet han rundt her hjemme i forventning, for de skulle på VilVite med klassen og lære kjemi! I går hadde de forberedt seg til besøket, men jeg fikk aldri helt klart ut av ham hva de egentlig hadde gjort. Men han hadde stolt kunnet fortelle klassen tegn for kjemi (jeg jobber på knutepunktskole og holder på å lære meg litt tegnspråk). I dag boblet han over av entusiasme, besøket har i aller høyeste grad vært vellykket. Fra hans rapport:

Blåst opp ballong uten å blåse
Laget grønt pulver ved å sette fyr på oransje pulver
Det kom poff fra et rør når de holdt det over et lys
Laget kritt av et skjell

Og best av alt: "kjemikere er sånne som kan ta et stoff og lage et nytt stoff"! ("Og når jeg blander sjokopulver i melken min er jeg litt kjemiker også, mamma.") Han kom med utrolig detaljerte beskrivelser av de tre forsøkene nevnt over, såpass at jeg uten problemer kan tenke meg til hva som har blitt gjort. Det følgende er forsøkt gjengitt omtrent som han fortalte det:

Ballongen var festet på et sånt rør som så ut som en flat lang ballong, og der hadde vi eddik opp til den svarte streken, og så puttet vi noe oppi som laget bobler og boblene gikk opp i ballongen og blåste den opp.
Mannen satte en skål med oransje pulver oppi et kjempestort glass, så stakk han en lang metalltråd nedi og satte fyr på enden. Så la han en duk over det store glasset, og når gnistene fra metalltråden traff det oransje pulveret, ble det grønt.
Vi tok et glassrør fullt av vann nedi en skål med vann, og så gikk det en gummislange fra under glassrøret til et annet rør, der hadde vi eddik og så en bit med kritt nedi og satte korken på. Når alle boblene var ferdig løftet vi glassrøret forsiktig vekk fra gummislangen og holdt det over et lys og så sa det POFF.
Hvis vi legger et skjell i eddik og venter leeeeenge blir det til kritt. Det var litt rart.

Antar at leserne kan gjenskape de fire forsøkene? Kanskje det er noen ideer her til ellers innholdsløse naturfagstimer eller kjemitimer i juni?
En ting er sikkert: man skal ikke undervurdere barns evne til å observere og lære av praktiske øvelser, og det er aldri for tidlig å begynne med kjemi!

Kjemihistorie: Artikkel-7

2011-04-14T09:11:00.004+02:00

Atomenergi og atombomber

Mange forskere innså raskt at spaltningen av urankjernen med påfølgende nøytronstråling var grunnlaget for å produsere en atombombe. Her vil jeg berette historien om hvordan den første uranreaktoren og de første atombombene ble laget, - og hvem var de sentrale aktørene i dette arbeidet.

Hvorfor ikke bli kjemiker?

2011-04-10T09:54:00.002+02:00

Åsgårdsreien av P. N. Arbo (1876-1951)

15. april er søknadsfristen for opptak til et studium til høsten. I Aftenpostens morgennummer for 10. april står det at norsk ungdom velger trygt. Men hva er et trygt valg? Førstevalget er i dag administrasjon og økonomi. Men er det trygt? Om for mange velger det så er det ikke trygt! Og på meg virker det kjedelig. Skal du da administrere og telle penger resten av livet? Velg heller kjemi! Da kan du være med på å lage nye stoffer eller påvise større eller mindre mengder av bestemte stoffer i forskjellig sammenheng. Det er mange oppgaver: lage nye materialer på grønnere måter, utvikle nye legemidler og påvise spor i straffesaker. Og vil du absolutt administrere og være med å bestemme i økonomiske spørsmål senere i livet så er kjemi et godt grunnlag også for det. F. eks. har dagens finansråd i Oslo, Kristin Vinje, en doktorgrad fra Kjemisk institutt. Det hjelper å ha innsyn i virkeligheten - dessuten lærte hun å regne!

Homeopatiske fortynninger

2011-04-05T22:28:00.002+02:00

Inspirert av en oppblomstring av skeptikere/kritiske tenkere de siste månedene, og til slutt nå av James Randis foredrag i Trondheim som ble streamet av StudentTV der til glede for oss andre, har jeg gått og grublet litt på en bloggpost om homeopati. Kjemibakgrunnen min gjør at hele tanken om homeopatiens virkemåte er, vel, helt på trynet. For meg. Og at noen kan tro at det er noe som helst annet enn placeboeffekten som gjør sin virkning er langt, langt utenfor det jeg kan fatte. Når det er sagt: placeboeffekten skal man ikke kimse av, den er svært effektiv. Homeopati ble også omtalt i en fersk skeptiker-podcast: saltklypa. (Episode 7)

Homeopati nevnes i "Kjemien stemmer" både 1 og 2. I kjemi1 når man jobber med fortynninger og konsentrasjoner, i kjemi2 når man ser på det som i læreplanen er formulert som "alternative forklaringsmodeller". (Hva i all verden er nå egentlig det?)

Jeg laget et år et regneark som viste elevene fortynningsrekkene som brukes i homeopati. Og det skal jo ikke mange rundene til før man passerer det punktet der det ikke lenger er sannsynlig at det finnes så mye som et eneste molekyl av det virksomme stoffet.

James Randi ga også en visualisering av hvor mye homeopatisk sovemedisin han måtte innta for å være sikker på at han fikk i seg et molekyl av det virksomme stoffet, som komisk nok i en sovemedisin altså er koffein. (Et prinsipp i homeopati er noe som ligner på "med vondt skal vondt fordrives" - man tar et stoff som fremkaller symptomer lignende de symptomene man har. Derav koffein mot søvnløshet.)

En kort oversikt:

Hovedprinsippet i homeopati (homoios = lik + pathos = sykdom) er at man skal kunne helbrede en sykdom ved hjelp av stoffer som kan fremkalle symptomer som ligner de sykdommen gir.

Det er flere fortynningsskalaer (potenser) i homeopati. De vanligste er D eller X (desimal skala - fortynning med 10) og C (centesimal skala - fortynning med 100). X og C finner man igjen i romertall.

Et søk på nett viser at homeopatisk medisin komisk nok (for en kjemiker) regnes som legemiddel i Norge, og derfor kun selges gjennom apotek. Men et søk på engelsk viser at fortynninger som er i salg ofte er 6 eller 30, av både type D (X) og C. Men fortynninger helt ned i 200C er ikke uvanlig.

Så utregningen:

Noen enkle fakta for de ikke-så-kjemisk-anlagte: Avogadros tall er definert som antall karbon-12-atomer i nøyaktig 12 gram karbon-12. (Den høyest forekommende isotopen av karbon, isotopen må spesifiseres fordi antall nøytroner påvirker massen.) Dette er avrundet 6,022 * 1023. Det er mange. Veldig veldig mange. Dette er tallet som også gir antall av "noe" i et mol av det samme "noe". Mol er bare et tallord, akkurat som kilo er tallordet for 1000. Avogadros tall brukes for å regne om fra gram (som kan veies) til mol (som i prinsippet kan telles, men det er litt upraktisk når det er molekyler vi snakker om).

Jeg velger å ta for meg en homeopatisk "medisin" mot kvalme og omgangssyke: Arsenicum album. Denne siden forteller at det betyr arsenoksid, med andre ord: arsenikk (As2O3). For de som nå ble litt bekymret kan jeg bekrefte at det er et yndet mordvåpen i god gammel krim! Dødelig dose er ca 0,1-0,2 gram.

Jeg skal se på D-fortynningen som er den sterkeste, og da starter man med en 10% løsning, altså 1 gram virksomt stoff til 10 gram løsning. Det tilsvarer 9 gram vann. (Det er litt uklart om det er 1:9 eller 1:10 som menes, men jeg velger igjen sterkeste variant.)

Videre tall refererer til innhold i 10 ml løsning (tilsvarende 10 g, jeg antar en tetthet lik vann).

1 gram arsenoksid inneholder 3,04*1023 molekyler.

En dråpe vann har et volum på ca 0,06 ml, det vil si at man i en dråpe av en 10% løsning av arsenikk får i seg 0,006 gram arsenikk, og man trenger 17 dråper for å nå en dødelig dose.

Denne løsningen vil man kalle D1 (1 del rent stoff + 9 deler vann).

En D6-løsning, som er det sterkeste jeg finner til salgs (uten svært grundige undersøkelser), inneholder 0,00001 g arsenikk per 10 ml, eller 3,04*1016 molekyler. Fremdeles litt å ta av altså. Her kreves det ca 1,67 millioner dråper for å gi en dødelig dose. Eller 100 liter om man vil. Ikke noe jeg ville satset på dersom mord var målet. Offeret måtte vært usedvanlig tørst.

Men så er det altså at logikken brister. For disse medisinene virker STERKERE jo høyere fortynningen er. Og en D30, som ser ut til å være ganske vanlig, inneholder 3,04*10-8 molekyler. Ikke mol, molekyler. Det betyr at man trenger 10 millioner flasker som inneholder 10 milliliter hver for å være sikker på at man har 3 molekyler av arsenikk.

Jeg overlater til leseren moroa ved å finne ut hvor mange liter av en C200 løsning man må drikke for å bli dødelig forgiftet.

Homeopatiens forsvar for at slike fortynninger er at vannmolekylene de fortynnes i "husker" molekylene de har vært i kontakt med. Her er det kjemikerhodet mitt virkelig ikke henger med lenger...

Kjente sammenligninger for homeopatiske fortynninger som brukes som medisin er for eksempel at en 12C løsning tilsvarer en klype salt blandet ut i et volum av vann tilsvarende det nord- og sør-atlantiske hav. Til sammen.

Alternativt vil en 13C løsning tilsvare at en tredjedels dråpe av en eller annen forbindelse blandes ut i alt vannet som finnes på jorden. (Disse sammenligningene er hentet fra wikipedia.)

To ukjente, norske kjemikere hos Marie Curie

2011-04-05T17:30:00.005+02:00

I år skal Marie Curie feires. Chemistry International fra IUPAC har derfor viet nummer 1 i år til henne. Der har Soraya Boudia en artikkel med en liste over kvinnelige kjemikere som har arbeidet i Madame Curies laboratorium. Ellen Gleditsch er vel kjent, men det er også oppgitt to andre fra Norge: Randi Holwech og Sonja Dedichen som i hvert fall jeg aldri hadde hørt om. Randi var der i 1919-20 og Sonja i 1924-25. Etter litt detektivarbeid vet jeg nå hvem de var. Opplysningene fant jeg i studentjubileumsbøkene fra 25-års- og 50-årsjubileene deres.

Randi var født i 1890, tok artium i 1911 og ble utdannet siving fra NTH på elektrokjemisk linje. Hun praktiserte en ti års tid som kjemiker, men brøt ut og begynte å tegne og male. Hun vandret i de fleste land i Europa og holdt flere utstillinger i Oslo før 1940 (se Aftenpostens arkiv). Hennes hobby var å vandre på landeveiene og prate med andre landstrykere. Men dessverre valgte hun feil side under krigen og ble gruppeleder i NS. Så ved 50-årsjubileet skriver hun: Er daglig i 15 år blitt snufset til av mine medborgere i Oslo. Hun giftet seg aldri. Hun døde i 1967.

Sonja var født i 1902, tok artium i 1921 og giftet seg med legen Øystein Hanneborg i 1927 og opptrer derfor senere under navnet Sonja Hanneborg. Hun studerte ved universitetet i Oslo og tok bifagseksamen i astronomi og kjemi. Hun arbeidet hos Ellen Gleditsch i 1935-38 etter å ha født tre barn 1928-31. I SciFinder finnes hun med tre publikasjoner, alle med Ernst Føyn som medforfatter og med Ellen Gleditsch som medforfatter på de to første. Den tredje publikasjonen er fra 1971. Da var Føyn professor, mannen død, barna voksne og hun (69 år) var forskningsstipendiat (NAVF) hos Føyn på Institutt for marin biologi. Hun døde i 1998.

Kjemihistorie: Artikkel-6

2011-03-22T12:35:00.003+01:00

Radioaktivitet

Her skal jeg berette om hvordan radioaktivitet ble oppdaget. Franskmannen Antoine Henri Bequerel (1852-1908) observerte en sterk stråling fra grunnstoffet uran. Marie Curie (1867-1934) studerte uranprøver og fant flere radioaktive grunnstoffer: thorium, radium og polonium. Datteren Irene arbeidet også med studier av radioaktive stoffer. Familien Curie fikk i alt tre Nobelpriser! Marie Curie døde av strålingsskader i 1934. Hun forsket med livet som innsats

Kjemihistorie: Artikkel-5

2011-03-11T09:37:00.002+01:00

Moderne Beskrivelse Av Atomer Og Molekyler
I følge klassisk fysikk er ikke et atom stabilt, -det negative elektronet vil
kollapse på den positive kjernen(Coulombs lov). Men vi vet at stabile atomer eksisterer. Hvordan kan dette forklares? Denne forklaringen kalles kvanteteori.
Dansken Niels Bohr var den som introduserte en kvanteteoretisk beskrivelse for hydrogenatomet. Han påsto dette:-elektronet kan ikke kollapse på kjernen, -det er forbudt! Den kvanteteoretiske teorien ble raskt forbedret og videreført av Heisenberg og Schrødinger. Det er denne historien jeg beretter her. Kvanteteorien er grunnlaget for all moderne kjemi og fysikk.

Kjemi - faget skolen glemmer?

2011-03-09T10:09:00.001+01:00

Tirsdag 15. mars arrangerer NTVA en workshop med denne tittelen på Lerchendal gård i Trondheim. Torsdag 24. mars arrangerer NTVA og TEKNA et seminar med samme tittel i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Begge steder starter klokken 14 og avslutter klokken 18. Påmeldingsfrist er 11. mars i Trondheim og 21. mars i Oslo. Programmet i Trondheim er gitt her:
http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=9013509d-0aa8-4f0c-85fa-ecc9fd4ba8b4&groupId=10410

Programmet i Oslo er omtrent likt, men det finner jeg ikke på nettet. Jeg skal bidra med et innlegg med tittel Kjemifagets fremtid begge steder. Det bygger på bloggen "Revolusjon i Vg2 og Vg3" som jeg publiserte 5. desember og som nå er litt endret.

Heldigital eksamen?

2011-03-06T22:37:00.001+01:00

Inspirert av heftige diskusjoner blant kolleger om heldigital eksamen i matematikk (del 2, skriftlig sentralgitt), begynte tankene å svirre om hvordan jeg stiller meg til det i kjemi. I matematikk er jeg rimelig positiv, selv om jeg ser en del praktiske utfordringer akkurat her og nå i forhold til vårens eksamen. (Ny skole, nye lærere, osv.)

I kjemi (kjemi2 er da det eneste som er aktuelt) tenker jeg også i utgangspunktet at det må gå helt greit. Jeg presiserer at det er del 2 vi snakker om, der elevene har tilgang på alle hjelpemidler uten kommunikasjon (dermed heller ikke internett).

Ren tekst er ikke et problem, det skriver man i en hvilken som helst tekstbehandler. I Hordaland brukes Microsoft Office, og dermed Word, på pc-er til elever og lærere. Det er en rekke filformater som aksepteres ved innlevering av eksamensbesvarelse.

Neste utfordring er formler og reaksjonsligninger. Problemet her er likevektspilen, som utrolig nok ikke er inkludert i en eneste av skrifttypene til Word. Jeg har lett… Man kan installere en egen skrifttype fra Royal Society of Chemistry, der er den inkludert. Et annet alternativ er å bruke MathType (se neste punkt). Hevet og senket skrift er tilgjengelig fra menyen ("båndet" i Word fra versjon 2007), men for å være effektiv bør man bruke tastatursnarveier til disse. Det er da en fordel å endre disse snarveiene slik at man har dem lett tilgjengelig på taster der fingrene ligger naturlig. Snarveiene som ligger som standard i Word er Ctrl + + for hevet skrift og Ctrl + = for senket skrift. Jeg har endret disse til Ctrl + h (for "high") og Ctrl + l (for "low"). Grunnen til det er at det samsvarer med standard tastatursnarveier i MathType, som er neste punkt på listen.

For utregninger er det unektelig noen av i løpet av en eksamen. Og for å få uttelling må man også føre mellomregninger på en pen måte. Formeleditoren i Word 2007 er mange hakk bedre enn de tidligere, men for en som ønsker å skrive effektivt, er tvungen bruk av meny en dårlig ide. I Hordaland Fylkeskommune har de valgt å kjøpe lisenser til MathType for alle elever og lærere. Dette programmet legger seg som et tillegg i Word, og kan hentes opp med et tastetrykk. Der kan man skrive alle varianter av formler man måtte ønske, og alle symboler har tastatursnarveier. Dersom man ikke liker snarveien kan man lage nye selv.

Det finnes en del tilgjengelig programvare for å tegne molekylstrukturer, som kanskje er det som kan bli en utfordring dersom man ønsker å legge vekk papir og penn. Den som kanskje er enklest for elevene er Marvin Sketch fra ChemAxon. Her kan man enkelt tegne de strukturer man ønsker, man kan skrive en hel reaksjon med strukturer, og man kan vise reaksjonsmekanismer. Når tegningene er ferdig kan man merke hele området og kopiere inn i word med et par tastetrykk. Dersom man ikke helt får plassert atomene som man ønsker, kan programmet enkelt rydde opp i dette. Ulempen er at man ikke får vist karbonatomer inni en kjede tydelig.

For å laste ned Marvin Sketch må man registrere seg, men dette er en enkel prosess. Programmet er gratis.

Til slutt kommer da eventuelt skisse av utstyr, dersom man for eksempel blir bedt om å tegne oppsett for et forsøk, eller man ønsker å tegne som støtte til en forklaring. Paint er alltids en opsjon for de som mestrer å tegne ved hjelp av mus, hvilket jeg aldri har klart særlig bra. Hvis man derimot takler et noe mer avansert program enn Marvin Sketch, er ChemSketch en mulighet. Her ligger også laboratorieutstyr tilgjengelig som maler, og man kan lage et hvilket som helst oppsett. ChemSketch er et kraftig verktøy for å tegne molekylstrukturer og reaksjoner.

Det finnes flere muligheter enn de jeg har skissert over. Dette er programmer jeg selv har brukt. Poenget er at det fint lar seg gjøre. Så får man ta diskusjonen om det er hensiktsmessig. Bruk av digitale verktøy for føring gir neppe økt læring. Det vil uten trening ta lenger tid enn å føre på papir. Men det vil utvilsomt øke lesbarheten for sensor...

Kjemihistorie: Artikkel-4

2011-02-25T10:40:00.002+01:00

Atomets Struktur, Atom-Modeller

Da Mendeljejev i 1872 publiserte det periodiske systemet for grunnstoffene var ideen om atomer som de minste bestanddelene i stoffer etablert.Men fortsatt var atomets indre struktur ikke kjent.Eksisterte det en klart definert indre struktur?
Denne artikkelen beretter historien om hvordan dagens atom-modell ble etablert.
Det avgjørende arbeidet ble utført av Ernest Rutherford,som fikk Nobelprisen i kjemi(1908).

Brød uten å kna

2011-02-12T21:53:00.010+01:00

På skolekjøkkenet lærte jeg i sin tid at brøddeigen skal knas lenge og vel for å danne et godt glutennettverk. Det er to proteiner (glutenin og gliadin) som fungerer som ”armering og seil” og danner gluten som gir opphav til de tynne hinnene som fanger opp CO2. Mobiliteten til glutenin og gliadin øker med mengden vann i deigen. Ved å gi deigen tid dannes det mer enn nok gluten av seg selv! ”No knead bread” ble oppfunnet av bakeren Jim Lahey ved Sullivan St. Bakery – publisert i NY Times i 2006. I orginaloppskriften er det brukt amerikanske volummål. Her følger min oppskrift konvertert til metriske mål (en liten quiz: kan noen gjette hvorfor det ikke er særlig lurt å oppgi melmengden som volum?). Dette er forøvrig også oppskriften på brødet som jeg demonstrerte i programmet Schrödingers katt 10. februar 2011).

Brød uten å kna
390 g hvetemel
300 g vann (77%)
7 g salt (1.8%)
3 g gjær

Bland til alt melet er fuktet – dette tar ca. 30 sekunder. Hev i ca. 20 timer. Ha deigen på et melet bakebord og brett den inn over seg selv 3-4 ganger. Form til kuler og hev til dobbel størrelse. Stek i jerngryte forvarmet til 230 °C – første halvtimen med lokk, deretter ca. 15 min uten lokk til skorpen er gyllen.

Hvorfor virker det?
Man steker brødet med lokk de første 30 min. Vannet som fordamper fra deigen gjør luften inni gryten fuktigere, og dette resulterer i en bedre varmeoverføring til brødet - fuktig luft har høyere varmekapsitet enn tørr luft. Den fuktige luften kombinert med en våt deig gjør også at stivelsen i skorpen gelerer/forklistrer mer fullstendig. Videre vil fuktigheten som kondenserer på overflaten av brødet hindre uttørring, og dermed kan brødet heve fritt uten noen ”fast skorpe” som holder igjen. Maillardreaksjonen krever en viss mengde vann for å starte, derfor viktig at skorpen ikke tørker ut med det samme.

De siste 15-20 min tar man av lokket. Temperaturen i skorpen stiger da raskt til over 100 °C og vi får Maillardreaksjon og karamellisering. Dette gir en fin brun skorpe med deilig smak. Det at vi har brukt en våt deig har gjort at vi får et brød med store porer.

Mer å lese
No-knead bread (en lenger bloggpost på Khymos om dette brødet)
For full damp og Brød uten å kna (fra spalten "Kjemi på kjøkkenet" i bladet Kjøkkenskriveren)

Kjemihistorie: Artikkel-3

2011-02-10T10:54:00.003+01:00

I Mendeljejevs Ånd

Her vil jeg illustrere hvordan Mendeljejev arbeidet med å plassere grunnstoffene i Periodesystemet, avhengig av hvilke masser atomene hadde. I dag vet vi at plasseringen er entydig bestemt av atomets kjerneladning, men det var ikke kjent på den tiden Mendeljejev arbeidet.

Kjemi i naturfag

2011-02-05T21:52:00.001+01:00

Læreplanen
Naturfag, eller natur- og miljøfag, er en del av timeplanen helt fra barn starter på skolen. Jeg vil her se litt på hva en elev som er ferdig med VG1 egentlig bør forventes å kunne før han eller hun starter med kjemi1 i VG2.

Jeg har gått gjennom læreplanen i naturfag for hele grunnskoleløpet + VG1, og merket meg følgende kompetansemål:

5.-7. trinn:
→ beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
→ forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler
→ gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene

8.-10.trinn:
→ vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
→ gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
→ undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
→ planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
→ gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater

VG1:
→ beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene
→ gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen
→ gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer
→ forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
→ beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller
→ gjøre rede for hydrogen som energibærer

Disse målene utgjør henholdsvis ca 11, 15 og 17% av de samlede kompetansemålene i naturfag for trinnene.

Konsekvens for kjemifaget videre
Jeg har bare undervist på VGS, og vet dermed ikke så mye om hva man velger å legge i målene fra tidligere trinn. Min erfaring så langt er at de fleste som kommer fra ungdomsskolen har hørt om atomer, elektroner og protoner, men der sier det også stopp. Syrer og baser har de hørt om, og pH-skalaen har de hørt om, men kan ikke egentlig noe om hva disse begrepene innebærer. Kjemiske formler er stort sett ukjent, reaksjonsligninger likeså.
Dermed har min kjemi1-undervisning startet på bunnen, jeg antar at de kan svært lite, og legger opp undervisningen deretter. Når de får redoks-kjemi i kjemi2, er alt fra naturfag VG1 helt glemt, og vi må starte på bunnen der også.
Jeg har ikke hatt så veldig mange elever i kjemi, så jeg understreker at jeg uttaler meg på et relativt snevert grunnlag. Men jeg er bekymret over at kjemi utgjør en såpass liten del av naturfaget, og at så lite "sitter" etterpå.

Hvorfor kjemi burde være allmennkunnskap
I går (fredag 04.02.2011) var jeg på foredrag med Leiv Sydnes på UiB, der han snakket om kjemikunnskap vi alle trenger i hverdagen. Det han fortalte understreker hvor viktig det er at barn og unge får med seg et relevant kunnskapsgrunnlag fra skolen. Blant annet trakk han frem eksempler fra reklame for "naturmedisin" eller formuleringer fra personale på spa der man understreker at produkter "ikke inneholder kjemikalier". For en kjemiker er slike utsagn ren underholdning, men det viser en skremmende mangel på kunnskap.
Et av de artigste emnene jeg har i kjemi2 er når vi tar opp homeopati i forbindelse med alternative forklaringsmodeller. Etter å ha vist utregning av konsentrasjoner i de vanlige homeopatiske fortynningene sitter elevene stort sett og måper. Dette er kunnskap jeg synes er uhyre viktig hvis de skal kunne ha en kritisk holdning til det de ser og hører om i media og hverdagen ellers.
Er vi for lite flinke til å koble kompetansemålene med virkeligheten? Hva kan vi gjøre for å få elevene til å innse at alt rundt dem handler om kjemi, og at det er viktig allmennkunnskap de lærer i naturfaget?
Er lærerne i grunnskolen flinke nok til å få emnene til å henge sammen, eller er kjemikunnskapen såpass tynn at de ikke mestrer å gi elevene mulighet til å se helhetsbildet?
Personlig samler jeg på artikler fra media der det forekommer formuleringer som kommer innom kjemi på en eller annen måte. Disse prøver jeg å trekke inn i undervisningen slik at elevene ser hvorfor ikke bare de som skal studere realfag trenger kunnskaper i kjemi, men alle andre også. Oppøving av en kritisk tankegang krever et minimum av fagkunnskap, den får alle barn og unge gjennom fellesfagene i grunnskolen og videregående. Men hvis vi vil at de skal huske noe av denne kunnskapen etter at de har blitt vurdert i emnet, må vi gi dem en grunn til å huske det!

Matkjemi i Schrödingers katt

2011-01-31T08:41:00.009+01:00

Programleder Hanne Kari Fossum og kjemiker Martin Lersch

For noen uker siden ble jeg kontaktet av Cathrine Gaukerud som jobber med programmet Schrødingers katt. Hun spurte om jeg hadde lyst til å være med og lage noen innslag om mat og kjemi. Det takket jeg selvsagt ja til, og de tre neste torsdagene kan du se resultatene i form av korte innslag i programmet Schrødingers katt. Første sending er torsdag 3. februar kl. 19:45 på NRK1. Sammen med programleder Hanne Kari Fossum vil jeg se nærmere på lavtemperatur tilberedning av kjøtt (også kjent som sous vide), et brød som ikke trenger å knaes og overraskende matkombinasjoner basert på ingredienser som lukter litt likt. I tillegg vil det bli noen små overraskelser innimellom. I forbindelse med programmene kommer jeg også til å skrive litt her på bloggen.

Vi var heldige og fikk låne skolekjøkkenet på Grålum skole i Sarpsborg til opptakene.

En lek med ild og vann

2011-01-31T08:17:00.004+01:00

I flere år har jeg interessert meg for alt i skjæringspunktet mellom mat og kjemi. Jeg holder foredrag, blogger og skriver blant annet spalten Kjemi på kjøkkenet for bladet Kjøkkenskriveren (artiklene fra sistnevnte er gratis tilgjengelig på nettet). I anledning av "Kjemiens år 2011" skal jeg også skrive litt på denne bloggen - og ja - mye kommer nok til å handle om mat og kjemi. Motivasjonen min for dette ganske enkelt at jeg er både kjemiker og matentusiast. Når forsker-nysgjerrigheten er skrudd på tar det ikke lang tid før jeg begynner å stille meg selv spørsmål på kjøkkenet. Stemmer dette som står i denne oppskriften? Hvorfor skal man ikke varme opp til mer enn 60 °C? Gjør det noe om jeg hopper over dette trinnet? Blir det bedre om jeg bruker litt mer av dette? Har disse to matvarene overhodet noe til felles? Hvorfor smaker mat mye mindre når man er forkjølet?

Jeg innrømmer gjerne at jeg trives godt både på kjøkken og på laboratorier, og faktisk så er det ganske mange slående likheter mellom disse to. Begge steder finnes det for eksempel utstyr for å veie, blande og varme opp. Både når man lager mat og når man jobber på labben er det ofte slik at man blander ting og så tilfører varme for at noe skal skje. En lek med ild og vann om du vil (for å sitere en annen matblogg). Og på samme måten som de kjemiske forbindelsene reagerer med hverandre på labben så skjer det også ting når vi lager mat. Maten vi spiser er i bunn og grunn bygget opp av atomer og molekyler, og derfor er den også underlagt de samme fysiske lover og regler som alt annet vi omgir oss med. Mon det ikke ville være en fordel å kjenne litt til hvordan matvarene oppfører seg når man blander, rører og varmer opp? Kokker andre som lager mye mat vet selvsagt mye om hvordan matvarer oppfører seg. Men jeg våger likevel påstanden om at man kan bli en litt bedre kokk om man kjenner til kjemien og fysikken i alt dette. Ikke sånn å forstå at alle skal studere kjemi. Ofte kan det være nok å bare stille spørsmålet - og selvsagt aller helst også ha noen å stille spørsmålet. Interessant er det flere av kokkene ved verdens beste restauranter som jobber sammen med forskere innen kjemi, fysikk, sensorikk og psykologi - for å nevne noen av fagene som kan være aktuelle.

Om du ikke har en kjemiker i din umiddelbare omgangskrets så fortvil ikke! Heldigvis finnes det etterhvert mange gode bøker om kjøkkenkjemi. Om jeg skulle anbefale en eneste en måtte det være Harold McGee's "On food and cooking". Selv om den er på engelsk er den ganske lettlest og det kreves ingen kjemikunnskap for å ha glede av den. Men som kjemiker vil man virkelig fryde seg når man leser den. Faktisk så var dette boken som virkelig fikk tent min interesse for emnet. Jeg kommer til å nevne flere bøker i løpet av året, men for de som ikke kan vente så har jeg laget omfattende lister over både bøker og artikler som belyser matkjemien fra ulike vinkler.

Kjemi-historie artikkel 2

2011-01-21T10:51:00.002+01:00

Grunnstoffer og Atomer
Her handler det om oppdagelsen av grunnstoffer og atomer. De sentrale aktørene i tiden fra ca.1750 til ca.1900 var Lavoisier, Dalton, Mendeljejev og Meier.Grunnstoffenes periodesystem ble etablert i denne perioden. Ordningen av grunnstoffene i et periodesystem representerer det fundamentale grunnlaget for all kjemi.

Matematikk i kjemifaget på VGS

2011-01-11T20:30:00.002+01:00

Jeg får en del spørsmål fra elever hvilken matematikk de bør velge for å ta kjemi. Matematikk har blitt veldig komplisert som fag på VGS, og elevene må allerede når de begynner i VG1 velge mellom 1T (teoretisk) og 1P (praktisk). I VG2 er det intet mindre enn 5 mulige matematikkfag, og man trenger kurs for å forstå hva som er hva og skal velges når… Ikke alle skoler tilbyr alle fagene, dette avhenger av hva elevene ønsker og hvilke ressurser skolen har tilgjengelig (rom, lærere, muligheter i timeplanen osv).

Mitt svar til elever er at det som trengs av matematikk til kjemifaget i VGS er de fire regneartene, potenser, kvadratrot og logaritmer. Man må kunne løse ligninger, både lineære, andregradsligninger, logaritmiske ligninger og eksponentielle ligninger. Og så bør man kunne forstå og anvende tall på standardform ("vitenskapelig notasjon").

For elever som velger 1P + 2P (et slags minimumsvalg), så mangler de et par emner: logaritmer og andregradsligninger. Når jeg har hatt elever med dette grunnlaget, har jeg hatt et lite ekstra-kurs for dem et par timer slik at de kan løse de nødvendige oppgavene. Dette dukker særlig opp i sammenheng med pH og likevekter.
Andregradsligninger er det sjelden man trenger å løse, fordi vi bruker tilnærmingsverdier for å løse oppgaver der dette forekommer. (For eksempel når man ser på endret konsentrasjon i likevekter.)

Så langt er min erfaring at det sjelden er matematikk som er hovedproblemet for elever når de skal forstå kjemi. Men for noen få representerer det en ekstra utfordring dersom tallforståelsen er svak, fordi de ikke er i stand til å vurdere svarene de får skikkelig, og det å "oversette" et kjemisk problem til en matematisk ligning er vanskelig.

Hvorfor velger så få unge kjemiutdannelse?

2011-01-07T23:00:00.003+01:00

Jeg jobber som førstelektor i kjemi ved Universitetet i Tromsø (UiT), der en en del av arbeidsoppgavene mine er formidling og rekruttering ut mot elever og lærere.
Vi på Institutt på kjemi ved UiT har gjort (og gjør) en stor betydelig jobb ut mot de videregående skolene for å få flere til å velge kjemi som studieretning. Men dessverre så har vi ikke sett noe særlig økning i antall studenter som velger å studere kjemi. I motsetning til forskningsmiljøet i kjemi i Tromsø som har hatt en stor økning i aktivitet, nyansettelser og interessante prosjekter.

Svært mange av våre nyansettelser har vært utlendinger siden det ikke finnes norske kandidater å få tak i. Det er selvfølgelig positivt å hente inn kompetanse fra utlandet, men hvis vi ikke klarer å produsere nok egne kandidater så tror jeg det kan bli et problem i fremtiden.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor velger så få unge å studere kjemi?
Det er rimelig greit med arbeidsplasser for kjemikere og lønna er ok. Er det vi som jobber med rekruttering som ikke klarer å formidle de positive sidene med yrket godt nok? Eller er det en trend i samfunnet? Farmasistudiet som er svært beslektet med kjemi er MYE mer populært enn kjemistudiet (i alle fall i Tromsø). Men jeg mener jo farmasiyrket er mindre spennende enn kjemiyrket (men jeg er vel ikke helt objektiv :-)

Kjemi-historie

2011-01-07T12:36:00.006+01:00

Her skal jeg fortelle historien om hvordan grunnstoffene(atomene) ble oppdaget.
Beretningen begynner med Demokrit for ca.2400 år siden. I denne første artikkelen finner du også titlene på de neste 13-15 artiklene som kommer senere. Jeg ønsker også å formidle hvordan forskning innen kjemi (og delvis fysikk) har utviklet seg i dette lange tidsrommet.

Historien om grunnstoffene, artikkel -1:
Ild, luft, vann, jord, og flogiston

Forskning i kjemi

2011-01-04T21:44:00.002+01:00

Hva er forskjellen på grunnforskning og anvendt forskning i kjemi?

Et enkelt svar er dette:
Grunnforskning er å lete etter noe nytt.
Anvendt forskning er å lete etter noe nyttig.

Grunnforskning i kjemi kan være å lage et nytt stoff eller en ny metode for å lage et kjent stoff. Det kan være å måle en bestemt egenskap av et stoff mer nøyaktig enn tidligere. Det kan være å bestemme strukturen av et stoff ved en eller flere temperaturer eller trykk. Det kan være å studere hvordan og hvor fort forskjellige stoffer reagerer med hverandre ved forskjellige temperaturer og trykk. Det kan være å utvikle en enklere, mer nøyaktig analysemetode. Det kan også være å lage en ny teori. Forskningen bygger på hva man vet fra før og hva man tror kan skje. Forskningen er gjerne drevet av nysjerrighet av en eller noen få forskere.

Anvendt forskning i kjemi har et bestemt mål som kan være formulert av andre. Det kan være å fremstille et stoff billigere, fra andre råstoff eller med mindre miljøbelastning. Det kan være å bestemme fordelingen av forskjellige syntetiske stoffer i naturen. Forskningen foregår i et samarbeid mellom mange og innen en bestemt økonomisk ramme.

Det er ikke slik at anvendt forskning alltid bygger på resultatene av grunnforskning. Anvendt forskning kan også gi ny kunnskap, og grunnforskning kan lede til nye anvendelser. De to former for forskning foregår etter forskjellige tradisjoner: grunnforskning gjerne koblet til undervisning i et universitet og anvendt forskning i en bedrift koblet til produksjon.

Enig eller uenig?

Kjemiundervisning på en ny skole - en sped start

2011-01-03T20:53:00.003+01:00

Jeg har fått det privilegium å få jobb på en flunkende ny skole; Nordahl Grieg VGS i Bergen. Vi har startet forsiktig med bare VG1 i år, så på studiespesialiserende (tidligere allmenfag) undervises det i år ingen programfag. Men fra høsten 2011 får vi VG2, og dermed oppstart av blant annet kjemi. Nærmere bestemt kjemi1. Som foreløpig eneste kjemilærer har jeg fått ansvar for å bygge opp dette faget, legge litt planer slik at det finnes utstyr og eventuelle lærebøker når skolen starter igjen etter sommerferien.

Etter noen år på en veletablert skole der jeg alltid fant kjemikalier og utstyr jeg kunne bruke, blir det en spennende utfordring å fylle tomme skap med nyttige ting som dekker ikke bare de planlagte fellesøvelsene med elever, men også demonstrasjoner av små og store fenomener for å krydre undervisningen. Problemet er at ikke alle disse demonstrasjonene alltid er like planlagt, og uten utstyr/kjemikalier er det vanskeligere å være spontan…

I tillegg kommer altså valg av læreverk. Inntil i fjor fantes det bare ett læreverk i kjemi i Norge: "Kjemien stemmer" (CappelenDamm). Dette brukte jeg de tre årene jeg hadde kjemi på Askøy, men var ikke helt fornøyd. Jeg fikk delta på lærebokseminarer for to nye læreverk våren 2010: "Aqua" (Gyldendal, fagnettsted delvis lukket) og "Kjemi" (Aschehoug, fagnettsted lukket). I tillegg finnes det nå et digitalt læreverk: "Universell kjemi" (Cyberbook, fagnettsted delvis lukket), som jeg også har kikket litt på. Men det er et vanskelig valg å ta, og jeg skulle ønske jeg hadde 20 års erfaring og ikke 3…

I kommende innlegg vil jeg se på hvilke øvelser som kreves i kjemi1, demonstrasjoner for å belyse enkelte emner, og utover våren også gå litt inn i de forskjellige læreverkene for å se etter fordeler, ulemper og generelt forskjellen mellom dem. Innimellom dette er det også interessant å se på selve faginnholdet i kjemifaget i videregående skole, og hvilket grunnlag elevene har fra naturfaget når de begynner med kjemi.

Jeg har begynt å samle sammen nettsteder og artikler som kan kobles til kjemifaget for å vise elevene at kjemi faktisk har en viss sammenheng med virkeligheten. Nettstedene kan man finne i min samling på Delicious, under tag kjemi, kjemi1 og kjemi2. I tillegg har jeg stor glede av Teknisk Ukeblad og Gemini, som tidvis har interessante artikler. Nå sist en artig sak om fyrverkeri (Gemini nr 4 2010 side 40/41, tilsvarende side 21 i pdf-versjonen.

Julepresang fra Klif til oss alle

2010-12-14T14:00:00.003+01:00

Med Aftenposten i desember følger et bilag på 24 sider fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Bildet viser halve forsiden. På den andre halvdelen står det: Du kan gjøre en forskjell. De farlige stoffene kalles verstingsstoffer, og vi oppfordres til å være krevende kunder å spørre i butikken om en vare vi ønsker å kjøpe inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer.

Med dagens stadig mer følsomme analysemetoder vil jeg tro at alle varer inneholder stoffer som er registrert i Reach som helse- eller miljøskadelige (og enda flere som ennå ikke er registrert). Jeg vil minne om hva grunnleggeren av toksikologien, Paracelseus (1493-1541), påpekte at det er ikke stoffet men mengden som er giften. I litt flere ord hevdet han for snart 500 år siden:

Alle stoffer/ting er gift og ingen stoffer/ting er uten gift,
men bare mengden/dosen gjør stoffet/tingen giftig.

Det burde Klif understreke, ikke bare skremme folk nå når kjemikere har metoder til å påvise nesten alt i nesten alt!

Spørsmål Klif burde stille er: hvor mye verstingstoffer kan vi få i oss slik vi normalt bruker julepresangene?

Mange er i mot tilsetningstoffer (E-stoffer). Men bruken av tilsetningsstoffer er regulert, effekten av dem grundig studert og de tilsettes av bestemte grunner. Det er ikke tilfelle for alle de stoffene som er der fra naturens side. De kreves ikke oppgitt.
Bjørn

Revolusjon i Vg2 og Vg3?

2010-12-05T16:00:00.005+01:00

Antallet som velger realfag i skolen, og som studerer realfag videre, har sunket i mange år. Det gjelder også kjemi. Mye har vært prøvet med liten effekt helt fra 1970-årene da Sputnikeffekten avtok og miljøvern overtok. Her kommer et nytt forslag: Skolen bør gå bort fra de gamle fagene fysikk, kjemi og biologi og i stedet innføre noen nye valgfag med aktuelle navn som har større apell til elevene og som passer bedre med den utdanningen universiteter og høyskoler gir i dag. Hva synes du om forslaget? Kom med en kommentar.

Naturfag. Helt fra elevene begynner på skolen til og med første trinn i videregående skole leser de naturfag som er utvalgte biter av fysikk, kjemi, biologi og geofag. Det samme, samlende grepet bør man ta videre. Her kommer noen forslag.

Tre nye valgfag. I stedet for dagens Biologi 1 og 2, Fysikk 1 og 2 og Kjemi 1 og 2 vil jeg foreslå tre nye valgfag: Miljø og klima, Materialer og energi og Molekylærbiologi. Innføring av slike syntesefag vil bringe skolen i nærmere kontakt med dagens virkelighet slik den fremkommer i dagens debatter i aviser, TV og Internett. De passer også bedre de programmene som universitetene tilbyr for bachelor- og masterstudier. Fremtidens realfagslektorer vil komme fra ett av disse og lignende programmer.

· Miljø og klima. Eleven lærer analytisk kjemi, og om hvordan miljøet og klima har endret seg gjennom tidene og hva situasjonen er i dag. Eleven lærer å måle stoffer i miljøet, hvordan målingene skal tolkes, hvilke konklusjoner som kan trekkes, og hva alle bør gjøre for at miljøet skal bli best mulig. Eleven lærer om modeller som er laget for å forutsi klima og mulige klimaendringer og hvor sikre modellene er.

· Materialer og energi. Eleven lærer uorganisk kjemi særlig om forskjellige typer materialer: metaller og legeringer, polymerer og keramer og hvordan man skiller mellom ledere, halvleder og isolatorer. Eleven lærer om hvordan materialene fremstilles og brukes. Fremstillingsmetodene er både klassiske og nye ved bruk av nanoteknologi. Eleven lærer om forskjellige energikilder og rasjonell bruk av energi.

· Molekylær biologi. Eleven lærer organisk kjemi med vekt på stoffer som finnes i levende organismer. Eleven studerer hvordan stoffer isoleres fra naturen, fremstilles i laboratoriet og hvordan utvalgte stoffer fremstilles i levende organismer.

Fagdidaktikk. For å kunne innføre disse nye programfagene i skolen må interesserte bachelor/master –studenter i realfag få tilbud om et kurs i hvordan undervise dem (didaktikk). Kurset bør gis som videreutdanning i løpet av de første tre år de er ansatt i skolen.

Bedre opplyst allmennhet. I dag er mye av det som presenteres om realfag i aviser og TV preget av unøyaktigheter, mangel på oversikt og til dels grove feil. Landet trenger kanskje ikke så mange som skal ha kjemi som yrke - vi trenger mange med innsikt i kjemi.

Forskjell på fosfor og en fosfor

2010-12-02T13:04:00.007+01:00

Stein Kolboe gjorde meg oppmerksom på en artikkel i Kulturdelen av Aftenposten for 2.12.2010 som lett kan misforstås (se bildet). I artikkelen, som er merket Vitenskapelige fakta, står det om hvordan de nye sparepærene av typen CFL virker. Der står det at slike lamper inneholder kvikksølv og fosfor. Det er riktig at lampene inneholder kvikksølv, men de inneholder ikke grunnstoffet fosfor. Her det snakk om fosforer dvs et stoff som sender ut lys av en annen bølgelengde enn det mottar. I lampen er det kvikksølv i gassform som på grunn av den elektriske spenningen i lampen eksiteres og sender ut ultrafiolett lys. Fosforen absorberer det ultrafiolette lyset og sender ut synlig lys på sin vei tilbake til grunntilstanden. Hvilken fosfor det her er snakk om, vet jeg ikke, men det må være et fluoriserende stoff (og det inneholder ikke nødvendigvis fluor!). Vanligvis er fosforen et oksid eller en blanding av oksider som gir et lys behagelig for øyet.
Bjørn

Mer kjemididaktikk – ikke pedagogikk

2010-11-17T14:53:00.017+01:00

Lærere som behersker kjemi, og som kan videreformidle faget til elevene, rekrutterer kjemistudenter! Hvor kommer slike lærerene fra?

Universitetet har utdannet realfagslærere for både skole og universitet i 160 år. Lærer (lektor) var hovedmålet for studentene de først 100 år, men fra 1950 har målet for de fleste studentene, og universitetslærerene som underviser dem, ikke vært lektor, men forsker. Krav til faglig bredde hos studentene har blitt redusert, og krav til spesialisering har økt. En student som tar mastergraden i dag har fordypning i ett fag og maksimalt ett fag ved siden av mens de første realfagslærere universitetet utdannet måtte ta eksamen i alle (den gang 11) realfagene.

Dette er min kjemilærer, lektor og rektor på Riis skole Hans Oskar Andersen (1885-1967). Han ble cand. real. i 1911 med kjemi hovedfag og bifagene matematikk, botanikk, fysikk og geografi med astronomi. Professor Heinrich Goldschmidt, som den gang studerte esterdannelse, var hans veileder. Bildet er et utsnitt av et maleri av Hans Finne-Grønn, og det henger fortsatt på skolen.

I tillegg til å studere realfag må en lektor ta tilleggsutdanning i pedagogikk for fast stilling i skolen (men ikke på universitetet). Fra 1907 ble den utdanningen gitt ved Pedagogisk seminar som et halvårig studium med pedagogisk teori og praktisk opplæring i undervisning. I 1988 fusjonerte Pedagogisk seminar med Universitetet i Oslo. Fem år senere utvidet Stortinget utdanningen til ett år, og i dag er det Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet som har ansvaret for den praktisk-pedagogiske utdanning (PPU).

Pedagogikk har aldri vært populært blant realfagsstudentene, ei heller hos universitetslærerene. Begge synes den har vært a waste of time and energy. Universitetet var i mot at PPU skulle utvides fra et halvt år til ett år, Stortinget trodde at mer pedagogikk ga bedre lærere. Man så ikke at noe som var dårlig neppe ble bedre ved å bli forlenget.

Fra 2003 har universitetet tilbudt et eget Lektor- og adjunktprogram (LAP) hvor PPU er inkludert i masterstudiet. Det betyr at studiet av realfagene blir ett år kortere. For den som tar mastergraden først, blir normert studietid 6 år (og mange bruker i praksis mer enn 6 år).

Jeg tror alle er enige at praktisk opplæring i å undervise er nyttig, men jeg tror det ville være best om det ble gjort i de første årene som lærer. Slik skjer i mange andre stillinger en nyutdannet realist blir ansatt i. En nyansatte gjennomgår et internt opplæringsprogram i bedriften de første årene. Det burde også bli modellen før lærere.

Det er læreren som bestemmer hva det skal undervises i. Læreren må følge læreplanen for kjemi 1 og kjemi 2 som Undervisningsdirektoratet har fastsatt, men hvordan undervisningen legges opp er lærerens ansvar. Fagets hva og hvordan kalles fagdidaktikk, men kjemididaktikken ved ILS har blitt svekket de siste årene, Siden 2004, da Vivi Ringnes sluttet, har det ikke vært noen lærer i kjemididaktikk ved ILS.

En faglig solid mastergrad i kjemi, og skolering i fagdidaktikk under veiledning som lærer, er etter min mening, nødvendige betingelser for å skape en god lærer. Og gode lærere i skolen trenger vi for å få flere til å velge fordypning i kjemi!
Bjørn

Hvor små er atomer og molekyler?

2010-11-16T14:00:00.009+01:00

Atomer er bittesmå, det er greit. Men hvor små er de? Som en plantecelle? En tidels millimeter? "Som en liten prikk"? Vi klarer kanskje å fatte at jordkloden er mye mye større enn ei høyblokk (som også er "kjempestor"). Men har du tenkt over at størrelsesforskjellene i den mikroskopiske verden er langt større enn forskjellen på ei høyblokk og jordkloden?

Størrelsesforskjeller i den mikroskopiske verden er like store som forskjellene mellom "store ting". Vi klarer på et vis å fatte at jorda er veldig stor men at sola er enda mye større hvis vi blir fortalt at vi må legge over hundre jordkloder på rekke og rad for at de skal nå tvers over solas bredde. Hvor små de minste tingene vi omgir oss med (og selv er bygget opp av) synes imidlertid å være vanskeligere å fatte; ting er bare "veldig små" for oss.

Forskning på folks (les: elevers) begreper og forestillinger omkring størrelsesorden i den mikroskopiske verden viser at vi har større problemer med å forstå hvor små de virkelig små tingene i verden er, enn å gripe hvor store de virkelig store tingene er. En måte å forsøke å gripe hvor små ting er, kan være ved å sammenligne størrelsesforskjeller på mikronivå med størrrelsesforskjeller på makronivå.

Nettstedet "Secret worlds: The Universe within" er inspirert av filmen Powers of Ten der man kan zoome inn og ut av et bilde. Helt opp til at en ser melkeveien som en liten flekk midt i bildet, og helt ned til det indre av en kjernepartikkel! Dette er en fascinerende måte å gripe an størrelsesforskjeller og kan samtidig hjelpe en til å forstå begrepet tierpotenser som er helt sentralt i kjemi og naturvitenskap.

En ekstra dimensjon oppnår man dersom man sammenstiller disse to ved siden av hverandre ("hvor smått" sammenlignet med "hvor stort"). Man kan altså bruke den nevnte nettssida til å zoome ut samtidig som man zoomer inn på ett og samme bilde (ved å åpne to nettleservinduer ved siden av hverandre). Dette kan brukes til å formidle, eller kanskje selv få et bilde av hvor store/små ting er.

Et par eksempler kan sees nedenfor, og nærmere forklaring er å finne i blogginnlegget "How small are actually the things food is made of?" på bloggen fooducation.org.

Med utganspunkt i ett og samme bilde er det her zoomet fem
tierpotenser hhv inn (venstre) og ut (høyre). Venstre side tilsvarer 1/100 mm
og viser enkeltceller på et eikeblad. Høyre side er sattelittbilde av to fylker i Florida.
(bilder brukt med tillatelse)

Her zoomet ytterligere tre tierpotenser hhv. inn og ut, nå i nanometerområdet.
Husk at that DNA-molekyler er blant de største molekylene som finnes, men likevel er dette
bildet 1/1000 av det forrige. Dette illustrerer at cellene er mye større enn disse "gigant"-molekylene

Fosfat i fisk

2010-10-29T11:47:00.011+02:00

NRK har de siste dagene publisert skremselspropaganda om tilsetning av fosfat til fisk i beste sendetid (Dagsrevyen klokken 19). Hvorfor opplyser de ikke at alle cellene i alle planter og dyr inneholder kjemisk bundet fosfor? Et voksent menneske inneholder ca 1,5 kg fosfor regnet som fosforpentoksid. Tenk på nukleinsyrene DNA og RNA hvor fosfatgrupper er en essentiell byggesten. Tenk også på energibæreren ATP: adenosintrifosfat. De samme stoffene finnes i maten vi spiser. Når den er fordøyet utskilles fosfaten i urinen. (Og i urin ble fosfor en gang på 1600-tallet oppdaget og fremstilt.)

Det er tillatt å tilsette fosfat etter dagens regler og ikke bare til fisk, men også til kjøtt og kaker. Fosfatene fungerer som et vannbindende middel og mengden er max 5 g per kg vare (regnet som fosforpentoksid). Det er ikke mengden fosfat man ønsker å begrense. Vi tåler godt fosfat. Som påpekt ovenfor produserer vi det selv i kroppen, og det som kommer fra tilsetningsstoff i maten er lite i forhold til det. Det vi ønsker å begrense er mengden vann produsenten kan få inn i fisken. Vann tåler vi også godt, men da vi kjøper fisk (og kjøtt) etter vekt, ønsker vi ikke å kjøpe store mengder vann!
Bjørn

Hvorfor har vi ikke flere biler med elektromotor?

2010-10-23T13:46:00.005+02:00

I min farfars 6 binds leksikon fra 1907 står ikke ordet bil, men automobil. Etter en historisk innledning beskrives fremtiden slik: "Udviklingen gaar derfor i retning af at anvende eksplosjonsmotor i landdistrikterne og for længere ruter, men derimod elektriske vogne i byerne med deres omgivelser. I Tyskland har man søgt at erstatte benzinen med denatureret alkohol, og det synes, som alkohol-a. har en fremtid for sig."

Elektrisiteten kom den gang fra blybatterier som fortsatt i mange elektriske biler i dag. Det er ikke vanskelig å lage en bil med elektromotor. Utfordringen er å lage et billigere og lettere batteri med større kapasitet og som tåler mange oppladninger. Det har vist seg å være en større utfordring enn man den gang forutså.

Den første brenselcellen ble laget i 1839 og første utgave av blybatteriet kom i 1859. Siden har det blitt brukt store summer på å finne opp bedre batterier, og både brenselcellen og blybatteriet har blitt bedre. Men kanskje mangler det grunnleggende kunnskaper for å komme videre? Kanskje det som trenges er basale kunnskaper i redoksreaksjoner og om materialer, kort sagt bedre kunnskaper i kjemi? Konklusjon: støtt grunnforskningen!

Rødt slam (red mud)

2010-10-11T13:28:00.013+02:00

Aluminiumoksid (Al₂O₃, alumina) fremstilles fra bauxitt. Det som blir igjen av bauxitten kalles rødt slam. Bergarten bauxitt er et forvitringsprodukt av forskjellige alumiumholdig mineraler.

Bildet viser et åpent dagbrudd av bauxitt i Ungarn. Bauxitten knuses og behandles med varm ca 40% (17 mol/L) natronlut under trykk i en prosess oppfunnet i 1887 av østerrikeren Karl Bayer (1847-1904). I prosessen løses aluminiumoksidet som aluminat (Al(OH)₄^-). Det som ikke løses filtreres fra og deponeres. Det var demningen rundt et slikt deponi med rødt slam som brast i Ungarn.

Den røde fargen skyldes jernhydroksider/silikater i slammet. Slammet, som er sterkt basisk, inneholder også andre silikater med forskjellige metallkationer i variable mengder avhengig av den lokale bauxitten. Dessverre er det ingen bruk for det røde slammet så det blir liggende der aluminiumoksidet fremstilles. Hvis produsenten må gjøre noe med det, vil prisen på aluminiumoksidet bli høyere. Jeg vil tro at en opprensning etter hvert vil tvinge seg frem over hele verden.

Det finnes mange andre bergarter/mineraler som inneholder aluminium, men aluminiuminnholdet er mindre og fremstilling av alumina fra dem dyrere. Blir utgiftene med å fremstille alumina fra bauxitt høyere, kan det gjøre andre råstoff og andre fremstillingsmetoder aktuelle. En grønn, økonomisk fremstillingsmetode av aluminium mangler.
Bjørn

Emaljering: glass på metall

2010-09-30T09:48:00.012+02:00

Emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen døde i slutten av september, 93 år gammel. Hun vokste opp i Apalveien 42 og må ha sett Fysikk-kjemi-bygningen bli reist rett over gaten. Bygningen ble åpnet i 1934 da hun var 17 år.
Emaljering er et håndverk med hundreårige tradisjoner. Emalje er et uorganisk glass tilsatt små mengder av fargede uorganiske oksider. Glasset knuses til et fint pulver som vaskes med rent vann før bruk. Da glass og metall utvider seg forskjellig ved temperaturendring er det vanskelig å få emaljen til å holde.
Hennes far var sjefen for J. Tostrups gullsmedforretning. Firmaet finansierte et prosjekt på Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) i oppstartårene for SI tidlig i 1950-årene da staben holdt til i universitetets bygninger på Nedre Blindern. Gretes svoger, diplomingeniør Bjarne Andvord Tønnesen (1918-78), var leder av kjemiseksjonen. I prosjektet ble det laget ca 600 kg råstoff til emalje med flere nye farger. Grete, som den gang var gift med arkitekten Arne Korsmo, utviklet nye teknikker for emaljering med de nye fargene.

Glasset i form av et fuktet pulver ble smurt på metalloverflaten i et tynt lag som så ble smeltet ved oppvarming. Laget måtte være svært tynt, og hun la ofte på flere lag. De emaljerte skålene i sølv, kobber og rustfritt stål hun laget ble svært populære. Senere inngikk J. Tostrup i et samarbeid med Cathrineholm emaljeverk for produksjon av emaljert kjøkkentøy. Cathrineholm var på 1800-tallet et jernverk nær Halden. Ingen av firmaene eksisterer lenger: Cathrineholm ble nedlagt i 1972 og J. Tostrup i 1984. SI forsvant inn i SINTEF i 1992.
Bjørn

Hvorfor er det for få kjemistudenter 2

2010-09-17T10:12:00.010+02:00

I skolen gis en nasjonal eksamen i Kjemi 2 av Utdanningsdirektoratet. Etter min mening er oppgavene stort sett for vanskelige og kronglete, og det foreligger ikke løsningsforslag. Det oppmuntrer verken elever eller lærere til å velge kjemi.

Første kull elever som hadde fulgt læreplanen fra 1.8.2006 tok eksamen vår og høst 2009. Eksamen er todelt og til den andre delen kan elevene ta med hjelpemidler. Oppgavene utformes av en oppgavenemd, men den gir ikke ut løsningsforslag bare en sensorveiledning. Oppgavene er gitt på hjemmesiden til udir. Oppgavene for 2010 er ennå ikke offentliggjort. Hvorfor ble de ikke publisert på Internett umiddelbart etter eksamen og med løsningsforslag? Det ville ha økt læringsutbytte for både elev og lærer.

I bladet Utdanning 14(2010)42 påpeker lektor Kari Larsson ved Bergen katedralskole at en av oppgavene gitt til eksamen høsten 2009 er uløselig (5c). Forfatterne av læreverket Kjemien stemmer har publisert forslag til løsninger med kommentarer på verkets hjemmeside (passordbeskyttet). Vi finner flere av oppgavene uklare og krevende å løse.

Lektor Larsson har meldt feilen til Utdanningsdirektoratet uten å få et konkret svar. Det eneste U-dir har gjort er å endre eksamensoppgaven! Det må grense til dokumentfalsk å skjule en feil på den måten!

Karakterene er viktig for både lærer og elev. Læreren ønsker å forberede elevene best mulig til eksamen slik at de kan få så god karakter som mulig. Tidligere eksamenssett blir studert av lærere og elever, og undersøkelser har vist at oppgavene er styrende for undervisningen i skolen. Vil kjemilærere i skolen oppmuntre elever til å velge Kjemi 2 når oppgaver er så vanskelig at de selv ikke greier å løse dem? Jeg tror slike oppgaver vil gjøre at universiteter og høyskoler får enda færre studenter i fremtiden om U-dir får ture frem på denne måten.

Bjørn